I nyoppdaget bloggfarvann

Takket være Tordenbloggen sniker jeg meg innom noen nye blogger om dagen. Jeg må innrømme at etter fem år i bloggeverdenen er jeg litt mettet – jeg sluker ikke blogger på samme måte som før, jeg nedprioriterer tid til surfing og internett-for-moro-skyld og jeg er ikke lenger så orientert om hva som skjer overalt og hvem de ulike aktørene er. Det er helt greit og et resultat av bevisst prioritering.

Men Tordenbloggen, altså, den får meg til å streife innom noen stemmer som for meg er nye og uutforsket. En av dem er den navnløse dama som skriver bloggen C’est la vie. Hun har et innlegg om hvor kaldt og mørkt det er der hun bor – i Frankrike! For meg blir det litt absurd, men det er ingen tvil om at det er reelt for dem som lever der og opplever det, enten de er vant med det eller ikke. Og innlegget minner meg om noe.

En person i min nære krets arbeidet for noen år siden med bosetting og integrering av innvandrere i et lite lokalsamfunn et sted i Norge. Det var snakk om folk som hadde lovlig opphold i Norge, og som nå skulle forsøke å finne seg tilrette og skape seg et hverdagsliv som mer eller mindre integrerte deltakere i ‘det norske samfunnet’.

En dag kom det en mann inn på kontoret hennes. Han var, bokstavelig talt, fra det svarteste Afrika. Han ville gjerne ha hjelp, for han hadde et problem med huden sin. Han beskrev det som om det klødde og stakk om hverandre og samtidig, og det var helt uutholdelig for ham. Det var ingen utslett eller andre ting som umiddelbart virket å kunne være årsak til problemet, men mannen fikk med seg en henvisning til lege. Etter litt tid viste det seg at legen ikke fant ut av det, og pasienten ble henvist videre til en spesialist.

Symptomfremkallende fenomen: Vinter

Men så, via veier jeg ikke skal komme inn på her, viste det seg at løsningen simpelthen var så enkel at ingen hadde tenkt på det: Mannen frøs! Han kom fra svarteste Afrika og hadde havnet i Nord-Norge sent på høsten. Han hadde aldri frosset i hele sitt liv og ingen hadde noensinne lært ham hvordan han skulle kle seg i kulda. Mistanken ble vakt da han troppet opp i t-skjorte og tynn skinnjakke en dag sist i november… Mannen fikk seg et sett med langt ullundertøy og en god vinterjakke, og problemet opphørte.

Det var mange som lærte noe av den historien. Og jeg ble igjen minnet om den da jeg leste C’est la vie. Jeg ble vekket av hennes historie. Vi trenger å bli vekket noen ganger.

Advertisements

2 thoughts on “I nyoppdaget bloggfarvann

  1. Tusen hjertelig takk for blogg-anbefaling! Jeg føler meg beæret 😀 Og må jo le – selv om det sikkert ikke var så morsomt for han som aldri hadde opplevd kulde – av denne historien, det viser så godt hvor vi tar for gitt at alle forstår ting som er elementært for oss.

    Uansett, gjennom at du har oppdaget min blogg, har jeg altså oppdaget din – og det er jeg veldig glad for!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s