Jeg merka ikke kulda engang

Egentlig sitter jeg og kladder på en bokanmeldelse jeg har tenkt å blogge. Men så skulle jeg bare ut en liten tur med hunden og samtidig sende et par brev jeg har skrevet i ettermiddag; et til Tyskland og et til Trondheim. Vi – jeg og den tobeinte – gikk ei ekstra sløyfe på vei hjem fra posten, bare for å få noen ekstra minutter med frisk luft. Vi kom forbi ei slette i nabolaget, rett ved skogen bak huset. Det var der han jaga elg for ei lita stund siden.

Nordlys over Gjælentunet, et DNT-hytteanlegg i nabolaget mitt (Bilde fra september 2010)

Og i kveld som den kvelden da var det nordlys – masse, masse nordlys. Himmelen i vest og nord bølga i grønt; det var fart i magnetstormene og stripene dansa over himmelen. Som en tango, med rette linjer og tidvis markerte bevegelser ut til sidene. Det var fest i himmelrommet! Da jeg trodde det var i ferd med å gå over, tok jeg feil. Lyset bare trakk pusten og så eksploderte det – det grønne fikk selskap av hvitt og lilla i nedkanten, og stripene fikk selskap av kruseduller og bølger som kom og gikk og var i konstant bevegelse.

Det som skulle ta 20 minutter endte opp med å ta en hel time. Jeg merka nesten ikke kulda, og den firbeinte underholdt seg som best han kunne i båndet. Han klaga ikke, han heller. Etter ei stund kom nemlig fru Elg og kalven fra i vår forbi, i kanten mellom oss og den dype skogen. Jeg oppdaga dem da jeg merka at han firbeinte gikk i tilnærmet helspenn. «Heia elgen», sa jeg. «Du skal bare gå forbi, for vi blir stående og se på nordlyset ei stund til.» Da gikk hun og kalven over kjerreveien, bak et lite skur og over jernbanen, tilbake til skogen som fører helt til Sjunkhatten – landets ferskeste nasjonalpark.

Så du må vente litt til på den bokanmeldelsen. Jeg måtte fortelle om i kveld først. Jeg håper det ikke gjør noe.

Jeg hadde ikke kameraet med meg siden vi bare skulle på en kort tur, så bildet er fra en kveld i september 2010. Himmelen i kveld var ikke ulik dette, men det var enda mer av det.

Reklamer

2 kommentarer om “Jeg merka ikke kulda engang

  1. Det gjør absolutt ingenting, det passet meg ypperlig å få en smakebit av en så fin opplevelse akkurat nå. Nordlys-opplevelsene mine er høyt oppe på listen over de fineste opplevelsene noensinne, og du har helt rett, man kjenner nesten ikke kulda.

  2. 🙂 Jeg investerte i ei ‘vanlig’ boblebukse og en dunjakke fra HH sist januar (salg!!!), og etter det har jeg ikke frosset – bortsett fra de gangene jeg har hatt andre klær på meg. Selvforskylt, og alt det der…

    Nordlyset var fantastisk vakkert den kvelden. I kveld var det ikke noe, i alle fall ikke da vi var ute. Men det er greit. Kanskje i morgen. Det vender stadig tilbake denne vinteren. Og det er jeg veldig, veldig glad for.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s