Status sjekkpunkt Røros

Dette møtte kjørerne da Femundløpet startet i Røros sentrum

Det er dag fire på Røros og jeg begynner å bli litt døgnvill, tror det er fredag helt til jeg tenker meg om. Men jeg har fått sove mer enn jeg forventa på forhånd og klager ikke. Over 200 hundespann er ute i løypene og koser seg, og de fleste forventes i mål fra søndag middagstider og utover. I fjor rakk alle i mål før banketten fant sted tirsdag kveld, og forholdene er foreløpig ikke verre denne gangen. Men oppe i Folldal, hvor kjørerne av det lengste løpet skal oppholde seg utover dagen og kvelden i dag, der er det omtrent helt fritt for sne. Bare «snø, is og masse dritt!» ligger på bakken. Det blir toft for både sleder, hunder og kjørere.

Fjorårets vinner Sigrid Ekran bremser så fokket står ut fra start.

Mens kjørerne og hundene er ute og løper eller hviler, er jeg på Røros hele tida. Det er tidvis veldig hektisk når man sitter midt i informasjonsstrømmen, men fryktelig morsomt. Torsdag og fredag dundret musikken fra startområdet, hundeglam fra over 1.000 polarhunder hver av dagene var konstant, det var folk overalt og på hotellet summet det av aktiviteter. Nå står stadion tom og forlatt; lyskasterne er på men folket er borte. Bare en og annen henger står igjen, noen av dem med hunder i kassene. Da er alltid en eller annen hjelper i nærheten for å lufte og mate hundene, og la dem få gjøre sitt fornødne. Selv har jeg ei lita huskytispe i pensjon et par dager, hun er rekonvalesent etter en operasjon og får ikke løpe. Til gjengjeld får hun kos av alle som er innom her, og jeg tror ikke hun lider noen nød.

Nikolay Ettyne fra Russland er en eventyrer av dimensjoner!

Det er lett å henge seg opp i favorittene og kjendisene når man følger med på hundekjøring. Men det jeg blir stadig mer imponert over er alle dem som stiller til start og fullfører løpet uten det store apparatet rundt seg. De som gjør det meste selv, som finansierer moroa av egen lomme og som ikke nødvendigvis har kjekke sponsorpremier å se frem til. Som ikke blir nedrent av journalister hver gang de viser seg. Nikolay Ettyne fra Russland, for eksempel. Han kommer fra Chukotka helt nordøst i Russland og har kommet til Norge bare for å delta i VM/Femundløpet (F600) i år. Til vanlig jobber han som brytetrener – nå står han bakpå en slede med lånte hunder foran og forsøker å klatre høyest mulig opp på lista. Hjemme i Russland er det bare to løp han kan delta i hvert år, men i Norge er det fler.

Nå må jeg tilbake til arbeidet – det blir mye jobb, intens spenning og lite søvn frem til utpå dagen i morgen en gang, i alle fall. Og det verste av alt er at jeg liker det.