Når livet tar en omvei

Det er en ting jeg ikke har blogget om siden jeg flytta til Norge. Ikke i det hele tatt, selv om det kanskje har ligget litt mellom linjene for dem som kjenner meg. Jeg har villet ha det slik – det er ikke alt som hører hjemme i en blogg, og bloggen er ingen dagbok (selv om det noen ganger kan virke sånn med alle turbildene her inne…).

Men det hender ting forandrer seg. Heldigvis. De kan sogar forandre seg til det bedre, om man bare gir det tid. True story.

Fra PhD Comics. Klikk bildet for link til kilden.

Da jeg forlot England avbrøt jeg, mye mot min vilje, et doktorgradsstudium. Jeg var godt i gang med en doktorgrad innenfor en humanistisk studieretning, men av grunner jeg ikke skal komme inn på ble jeg nødt til å avbryte og finne på noe annet. Alle verdens muligheter var åpne, men jeg kjente at det jeg mest av alt ville, var å dra ‘hjem’ til Nord-Norge igjen, puste ut, prioritere andre ting og langsomt bevege meg mot studiene igjen. Jeg var ikke klar for å gi dem opp for evig og all tid, selv om jeg var mer eller mindre tvunget til en midlertidig retrett.

Jeg har ikke angret et sekund på det valget. Ikke et eneste tidels sekund, ikke under noen omstendighet. Men det jeg innledningsvis forestilte meg skulle bli 3-4 mnd pause fra studier har plutselig blitt mye mer. Jeg skal ikke gå i detaljer. Men nå har tiden kommet for å gjøre noe med saken. Det å ikke gjøre noe en stund til, ville i praksis bety å ta et ‘ubevisst’ valg som ville legge føringer på fremtida; føringer jeg ikke ønsket.

Etter å ha gjort mine undersøkelser i forhold til norske universiteter og deres ressurser innen mitt fagområde hadde jeg en mental liste over hvem jeg helst ville ha til veileder, og dermed også et bilde av hvor jeg gjerne ville bli student. Og under over alle under: Det tok bare noen dager, så hadde Rette Vedkommende sagt ja. Ikke bare tentativt, men virkelig gått inn i materialet og sagt helhjertet ja. Faktisk har vi allerede begynt å jobbe med det hele, og etter mine tidligere opplevelser er den nåværende opplevelsen nesten ubeskrivelig. Det funker så til de grader bra, og min akademiske selvtillit har fått seg en boost av dimensjoner, som igjen gir motivasjon så det rekker. Blant annet. Det er fortsatt formalia som gjenstår i forhold til studiestatus og enkelte andre detaljer, men jeg er ikke i tvil om at det vil ordne seg. På en god måte.

Og det slår meg at selv om jeg opplever dette veldig sterkt og selv om det akkurat nå er mitt liv det handler om, er ikke dette noe som bare angår meg. Det angår faktisk flere.

For det er ofte sånn at de langt fleste av oss har et eller annet i livet som vi gjerne skulle gjort, men som vi bare ikke gjør. Noen ganger kommer livet i veien, noen ganger blir dører stengt mot vår vilje, andre ganger er det latskap og unnvikenhet som gjør at vi ikke er der vi hadde tenkt og kanskje lyst til å være. Og noen ganger er det andre ting som ligger bak. Uansett.

Damene på bildet hadde aldri i sitt liv vært på en 'ordentlig' fjelltur før. Her er de midt oppi Børvasstindan.

Det jeg vil frem til er at det aldri er for sent. Jeg skal ikke gi deg noe bullshit om at veien er målet – noen ganger er det målet som er Målet med stor M. Men veien dit trenger ikke alltid bli slik man forestilte seg den gangen man festet blikket mot målet. Noen ganger må man ta en omvei, andre ganger er man avhengig av selskap eller transport fra andre på en etappe eller tre. Kanskje må man overvinne stolthet eller egen tilkortkommenhet. Det er ikke alltid det verste som kan skje.

For det finnes alltid en utvei, alltid en måte. Kanskje må man forandre detaljer ved de opprinnelige planene, kanskje må man vente, kanskje må man sparke seg selv i ræva og kanskje må man ofre en ting for noe annet, prioritere. Det hender. Det hender sogar at man kan eller må finne et nytt mål, noe å strekke seg mot.

Men det er alltid mulig, hvis man vil. Alltid. Det gjelder bare å åpne øynene og se lenger enn sin egen nesetipp. Er man fornøyd med livet, hverdagen og fremtida slik den ser ut i dag, er det lov til å være tilfreds med det. Det er tilogmed lov til å fryde seg 🙂 Men hvis man går med et lite hjørne av hjertet som tidvis roper «dette ville jeg egentlig ha gjort». Så er det lov til å gjøre noe med det, på et klokt vis.

Livet er ikke over riktig enda. Heldigvis.

Advertisements

6 thoughts on “Når livet tar en omvei

  1. Jeg er glad for å høre at du har fått gleden tilbake! Og drøm ikke om å ergre deg over omveien. Du skal se du har lært noe av den som er mye mer verdifullt enn å rase gjennom en doktorgrad med puter under armene. Må være at det er papiret som teller i første omgang, men folk slutter overraskende (beroligende?) fort med å være imponerte av et stykke papir og så skal man altså bare fortjene respekten igjen 🙂 Det tror jeg er lettere å håndtere hvis man har sett hvordan omveier og bakkedaler ser ut før.

  2. Buster: Amen indeed!

    Kaze: Jeg ergrer meg ikke. Jeg ville aldri valgt omveien, men i ettertid er jeg sjeleglad jeg havna der. Her. Jeg trenger ikke papiret for å imponere folk, men for å tilfredsstille meg selv. Heldigvis. Folket mitt er like glad i meg med eller uten papirer 😉

    Elisabeth: Takk! Jeg er utrolig glad for det som har gått seg til nå; tror det blir veldig bra (og hektisk!) fremover. Spent på hvordan det vil gå med deg og jobbjakten også…

  3. Takk! Hvis du starter ved parkeringsplassen på Åseli og går innover dalen, tar det maks halvannen time i komfortabelt tempo, så er du ved foten av tindene, helt innerst. Derfra er det bratt stigning til du er oppe over ‘kanten’ (men god hjelp med kjetting å holde seg i, og ikke egentlig noe ordentlig klatring), og så er du oppe mellom tinderekkene.

    Jeg har aldri gått opp der; jeg foretrekker å komme fra sør – gå fra Svartvassetra. Da er det 8 km i lett og småkupert terreng bort til Lurfjellhytta, og kanskje et par kilometer fra hytta til skaret helt oppe mellom/bak tindene. De sier det er enkelt/fint å gå opp fra Børvatnet også – det har jeg aldri gjort, men skal gjøre det til sommeren. Rapport kommer 🙂 Boka «På tur i Bodø» har flere gode beskrivelser, inludert toppturer om det frister!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s