And I bow my head in disgrace

På vei til jobb snakket jeg med en halvperifer kollega. Det var haba haba på radioen og vi snakket om grand prix, om at Stella ikke hadde gått videre.

Jeg sa, som sant var, at jeg ikke hadde regnet med at hun ville gå videre. Ikke fordi sangen ikke var bra, men simpelthen fordi hun ikke ser skandinavisk ut. Det er en mild måte å si det på. For fakta er at store deler av folk i sør- og ikke minst øst-Europa simpelthen er veldig rasistiske. Ikke på den måten at de angriper ikke-hvite mennesker eller slenger dritt til folk på gata (selv om det siste faktisk skjer ganske ofte, coming to think of it). Men de har en inngrodd skepsis til fargede mennesker og det siste de vil og kan er å assosiere seg med dem og/eller støtte noe ‘de fargede menneskene’ står for. Mer enn en gang har jeg blitt skremt og skuffet og oppgitt over folk jeg ellers ville anse som fornuftige og rasjonelle. Det hjelper ikke hvor bra og fengende sangen til Stella er eller ikke – dessverre, men sant. At hun (Stella) selv avviser ‘rasismekortet’ tjener henne til ære, men det betyr ikke at ikke argumentet har noe for seg. Dessverre. Faktum er at hun ikke hadde noen mulighet til å nå gjennom til de store folkegruppene hun var avhengig av stemmer fra for å komme videre til lørdagens finale.

Hun var enig, kollegaen min. Sammen var vi også skjønt enige om at vi er glade for at det er annerledes her. I år hadde vi en kenyansk-norsk vinner stemt frem av Det Norske Folk, for et par år siden var det en hviterussisk-norsk pinocchio som tok Mor Norge med storm. Det er godt å se at vi har kommet lenger; at Norge ikke lenger har en kollektiv automatisk frykt for alt ‘fremmed’ uten blond hår og blå øyne. Jeg er oppriktig kjempestolt over at folk fra fjern og nær og dalstroka innafor har stemt fram ei Lørenskogjente (?) som synger swahili om bestemora fra Kenya som sin vinner.

Så kom jeg på jobb. De snakket om Grand Prix der også. Og av de tre som holdt samtalen i gang var det ingen som var overrasket over at Stella ikke gikk videre. «Nei, ka man sku stæm på ho førr? Ikkje e ho norsk, og ikkje søng ho på norsk,» sa den ene. Og den andre fulgte opp: «Det e jo flaut at vi har nån som ser sånn ut og søng på det kråkemålet der tell å representer Norge! Det har jo ikkje nåkka med Norge å gjør – ikkje e ho norsk, og ikkje e sangen norsk!»

Og jeg sa ikke noe. Jeg sa ikke noe, ikke et eneste ord, verken der og da eller senere.

Jeg skjemmes enda.

Advertisements

6 thoughts on “And I bow my head in disgrace

  1. Hmm… Du tar dette litt for seriøst.

    Jeg tror at de bare var skuffet. Hadde hun vært kåret, så ville de sikkert ikke snakket sånt om henne.
    Hadde hun vunnet finalen i konkurransen, så ville de alle vært kjempeglade, og veldig stolte av en fantastisk seier til Norge!
    Uten tvil på det.
    Var Alexander Rybak så mye mer norsk enn henne, eller sang han egentlig på norsk ? Jeg ikke husker slike negative dommer om ham etter hans triumf !

    Men hun tapte, så må det bare være hennes egen skyld, og så blir alle uforsonlige imot henne. Og siden det finnes nok åpenbare tegn å føle seg rimelig forskjellig fra henne, så hvorfor ikke påpeke dem offentlig …

    Jeg tror det er først og fremst en slags hjertesorg, en klage fra skuffet folk som hadde regnet litt for mye med på hennes sjanser, hvem vet …

    Jeg ønsker deg en hyggelig (og litt mer optimistisk) helg.

  2. Jag tror dessvärre att vi är många som någon gång suttit i ett sammanhang där vi vet att vi borde öppnat munnen och sagt vår mening, men ändå inte yttrat oss. Den beska eftersmaken kan stanna kvar länge men det är bara att ta lärdom av sig själv till nästa gång. Och vi är inte mer än människor, ibland håller vi de där bra och rakryggade talen, ibland håller vi bara tyst. Men att ha självinsikt och dessutom plocka fram «tillkortakommanden» och skriva om dem här är ju också ett slags mod. Väl? 🙂

  3. C’est la vie: Ja. Uff. Det var ikke bra.

    Geitost: Jeg tror du har rett i at de ville vært stolte om hun vant! (Rybak sang på engelsk, ‘fairytale’ het sangen.) MEN jeg tror dessverre også at det de sa gir uttrykk for tanker de har inni seg. Og selv om det var sagt i skuffelse, tenker jeg at det er uansett ikke greit å tenke eller si noe sånt. Ikke for meg, i alle fall. Og det skuffet meg at de syns det var en helt legitim ting å si, og det skuffet meg at jeg ikke sa noe imot enda jeg var rasende innvendig. Der og da tenkte jeg bare at det ikke var rett tid og sted for den diskusjonen, men jeg angrer i ettertid. Men det får ikke lage skygger over helga mi likevel 😉 God helg, du også!

    Lilla Blå: Velkommen hit! Og takk for fin kommentar – jeg tar det til meg 🙂

  4. Det er klart det er lett å følge strømmen. Heie på vinneren og slakte taperen. Det er vel ingen som synger på norsk i Grand Prix lenger, er det? Så det er jo bare dumt. Og hvordan ser en nordmann ut da? Det er en evighetsdiskusjon, det der.

  5. Dragemamma: Velkommen hit 🙂 Jeg må medgi at jeg skulle ønske den diskusjonen var helt overflødig, og at det var tydelig for alle!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s