Jeg skulle ingen steder egentlig

Her om dagen tok jeg med meg han firbeinte på en utvida tur i marka. Kameraet var også med. Vi var bare halvveis ut i mai, men det virker å være mer liv i skogen allerede enn det var i hele fjor sommer omtrent. I alle fall kjennes det sånn nå i ettertid.

Bjørk
Bjørka er grønn allerede

Vi har et ordtak som sier at man ikke skal høre gjøken før skogen er grønn. Gjør man det, blir det en elendig sommer. I fjor hørtes gjøken mens skogen enda var på det nærmeste svart…og sommeren ble aldri noe å skryte av, selv om jeg var flink til å knipse og blogge de godværsdagene som var! Dette året har jeg ikke hørt gjøken enda, men han er velkommen anytime. Museørene til bjørka har sprunget ut, og skogen er så grønn, så grønn.

Den har knytt seg
Dette skal bli pai om ei stund. Blant annet.

I tillegg har blåbæra har knytt seg, som vi ser. Det er tidlig med midten av mai; vanligvis er vi gjerne uti juni før den kommer seg så langt. Innledningsvis var det bare på de solrike stedene man fant disse rødlilla klumpene som skal bli til søte, gode bær. Men nå har den knytt seg også på steder som ligger i skogbunnen og på steder som er skyggelagt store deler av dagen. Og som du ser: Det er mye av dem, blåbærknutene. Det ligger an til å bli mye bær hvis dette holder seg. Jeg er ikke lei meg for det. Det er ikke de nye paiformene mine heller.

Furustamme
Matfat for skogens fugler

Der jeg vokste opp, var det stort sett fire tresorter man ble kjent med fra barndommen av: bjørk, rogn, selje og gran (kunstig plantet sådan). Joda, naboen hadde ei osp og det var noen andre innimellom, men det var disse fire som regjerte i bevisstheten. Jeg er ikke så mye lenger sør nå enn da jeg vokste opp, men her har de noe vi mangler på øya: furu. Jeg har blitt skrekkelig glad i furuskogen! Skogbunnen, vekstene, formene på furuer, rotvelter og et yrende liv av mange slag. I tillegg gir det naturligvis god ved når man lager bål, hvilket ikke er noen ulempe. Denne furua bidrar med masse seksbeint mat til småfuglene i området, som du ser.

Einer
2010-varianten. De fra 2011 blir julegavemateriale!

Einebær fra i fjor. Det er mye einekjerr i marka der jeg vandrer daglig. I fjor la jeg merke til at det var mye bær på plantene, og det slo meg at jeg skulle brukt dem til noe. Jeg gjorde aldri det, men i år… Jeg har hørt at man kan lage god likør av einebær, og at de skal være bra til kjøtt. Før årets ‘avling’ springer ut, må jeg finne ut av hvordan de skal oppbevares og eventuelt behandles for at jeg skal få gjort noe fornuftig ut av dem. Du skal se det blir julegaver til slutt!

Snegle
Skogsbeboer uten hastverk

Vi var ikke alene i skogen. Vi hadde store områder for oss selv, jeg innrømmer det, men vi var ikke alene. Ser du godt etter, oppdager du han lille fyren som beveger seg rundt med huset sitt oppå ryggen. Jeg aner ikke hvordan snegla hadde kommet seg langt ut i skogen, men for alt jeg vet bor den der til vanlig. Jeg var frista til å hjelpe ham over stien han var i ferd med å krysse, men lot det være. I stedet ble jeg stående så ingen fugler skulle våge å komme nær ham mens han var godt synlig ovenfra. Det tok sin tid, men jeg tror det gikk bra.

Ukjent
Ukjent for meg, men vakker 🙂

Denne veksten kom jeg over et sted jeg gikk forbi. Jeg aner ikke hva det er for noe. Selv etter å ha konsultert min planter-i-fjellet-bok fra Aschehoug er jeg ikke noe klokere. Det ser for meg ut som en slags orkide, men jeg er ingen botaniker og kan godt ta feil. Min reisende botanikervenninne som kommer hit på sensommeren har sikkert svaret når hun dukker opp på mine trakter. For tida er hun rett nord for Kazakhstan og øst for Uralfjellene – i dag har hun og reisefølget hennes lagt Omsk bak seg og er på vei mot Novosibirsk og etterhvert videre til Bajkalsjøen.

Det tenkte jeg endel på der jeg vandra i skogen.

Advertisements

4 thoughts on “Jeg skulle ingen steder egentlig

  1. Johanne: Velkommen hit, og tusen takk for rosen – jeg er glad du trives her, og du er velkommen tilbake! Jeg er veldig glad i å være ute, og liker å gå uten å stresse noe sted. Jeg har som regel hunden med. Hvis du ser kategorien ‘UteLiv’ handler de fleste innleggene der som turer ut i naturen. Hvis du kommer til nabolaget mitt, er du velkommen til å bli med oss på tur 🙂

  2. Jeg har hørt gjøken i skogen i år. Rett ved der du går noen av turene dine. 🙂

  3. Elisabeth (den andre! herlig!): Gjorde du? Jeg har vært ute i marka i mange, mange timer i strekk de siste par-tre dagene, men har ikke hørt den enda. Da er den nok ikke langt unna, og skogen er så grønn så grønn. Gode nyheter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s