En omvei her, og en omvei der

Noen ganger tar livet en omvei. Noen ganger står man ved veikanten og ser andres liv ta en krøllete omvei i ulendt terreng. Og noen ganger sammenfaller det med et opphold et sted ved Den Gyldne Omvei. For den finnes. Den er ikke lang, men den er veldig fin.

Gammel og ny

Gammelt og nytt i skjønn forening

Bukta med gamle og nye båter i skjønn forening finner jeg allerede den første dagen. I godt selskap vandrer jeg langs landeveien, blant store gårder og dype skoger, bortover og deretter litt til høyre. Varmen er kvelende og jeg vet jeg skal kjøpe is når jeg kommer frem. Landhandleren ligger like ved havna. Senere, på ettermiddagen og kvelden, sitter vi på verandaen og ser båter av flere slag kose seg på fjorden, og etterhvert sette kursen hjemover igjen.

Mitt fine firkløver i vannet

Fjære sjø, men hva gjør vel det? Bade kan man, åkke som...

Det er sommer for alvor. Sola har kommet, temperaturen har kommet, frihelga har kommet. Klart vi må på stranda. Det blir noen pakkenelliker bak i bilen når fem stykker skal ut på tur og alt skal besørges for en lang dag. Men vi er forbausende effektive og når frem i god tid. Det er god plass både på gresset og i vannet. Det har sine fordeler å ikke oppholde seg i urbane strøk. Flommen på Østlandet går meg nesten hus forbi.

Rumpetroll

Fremtidige frosker på glass

En kveld tilbringes ved et fiskevann. Vinden er nordlig og bettet ikke det beste, men det plager ikke de yngste turdeltakerne. Han med fluestanga koser seg i sin side av bukta der vi holder til, i vannkanten holder ivrige øyne utkikk etter en annen type fangst. Konkurransen handler ikke om centimeter og antall hekto; den handler bare om antall. Rumpetrollene samles i gamle syltetøyglass, telles hyppig og sprer stor glede og stolthet blant de ivrige små. Sorgen over at de fremtidige froskene ikke får bli med hjem når turen er over, gir seg heldigvis raskt.

Middag ved vannet

Middag ved vannet

En oppmurt grillplass sørger for at landskapet slipper å preges av sorte bålgroper overalt. Det labre fiskeresultatet plager ingen – vi er forberedt på eventualiteter og hadde pølser med. Naturligvis. Myggen er velsignet fraværende denne kvelden, og vi blir værende lenger enn til det som normalt er leggetid for minimenneskene. Men til sist gir vi oss og tusler hjem langs en sti gjennom en skog.

Den ‘offisielle’ Gyldne Omvei ble ikke så veldig utforsket denne gangen; det var helligdager og andre aktiviteter som kom i veien. Men jeg falt for landskapet hvor den ligger. Så flere steder og aktiviteter underveis som jeg gjerne skulle utforsket grundigere, ikke minst de som handlet om gårdsprodukter og kunst/håndverk av ulikt slag.

De siste dagers ‘omvei’ kjennes i det hele tatt som en ferie i seg selv, selv om det er mye som gjenstår å utforske. Heldigvis har det seg slik at jeg skal tilbake hit. Jeg vet ikke når, men jeg vet at jeg skal. Kanskje med sykkel? Avstandene er overkommelige, motivene mange, motivasjonen høy.

2 kommentarer om “En omvei her, og en omvei der

  1. Ser ut som du har hatt en hyggelig pinse hos lillebror og familien! Tipper Emre storkoste seg med sommertemperaturer og gode bademuligheter og ikke minst noen lekekamerater!

  2. Jeg hadde ei kjempefin pinse, og Emre storkoste seg og lekte utbryterleken med de to andre firbeinte… Hundegården kunne ikke holde ham tilbake 😉 Han storkoste seg med både to- og firbeinte lekekamerater!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s