Elvelangs i Junkerdalen

Junkerdalen er dyp og bratt. Og veldig vakker.
Junkerdalen er dyp og bratt. Og veldig vakker.

Jeg har ikke vært i Junkerdalen siden barndommens campingturer til Sverige sammen med familien, og gjerne en vennfamilie, omtrent hver sommer. Da kjørte vi gjerne over Junkerdalen (sørøst for Bodø) på vei til eller fra, og ofte gikk turen innom farmor i Saltstraumen. Men campingferiene i Sverige opphørte på slutten av 1980tallet en gang, er det lenge siden jeg har vært i Junkerdalen. Jeg har simpelthen ikke hatt noen grunn til å dra dit, for å si det enkelt. Men etter at jeg flytta tilbake til Norge og slo meg ned her, har jeg blitt mer og mer obs på at Junkerdalen ikke bare er en vei til Sverige. Den er et sted med utallige og varierte turmuligheter, og et sted med gode overnattingsmuligheter selv for meg som er på tur med hund. (Bildet er klikkbart!)

Trygvebu ligger nedi lia til høyre for kjerreveien
Trygvebu ligger nedi lia til høyre for kjerreveien

Men nå var det annerledes. Ei venninne med hund var i nabolaget, og når jeg hadde litt fri var vi ikke sene om å pakke sekkene i bilen og dra på tur med de firbeinte. Vi kjørte hovedveien opp gjennom Junkerdalen og nesten til Sverige, deretter en grusvei inn mot vest igjen et stykke. Fra der vi parkerte bilen og til Trygvebu, som tilhører Turistforeningen, var det bare et par hundre meter. Et supert utgangspunkt for vandringer både oppover og nedover dalen – vi valgte oppover.

Junkerdalselva er stor og bred selv i juli
Junkerdalselva er stor og bred selv i juli Ser du turvenninna ved bredden til venstre?

Elva har formet landskapet her. Dette er Skaitielva, som går i en sidedal til Junkerdalen. Elva i Junkerdalen har gravd seg dypt ned gjennom halvporøse bergarter og dannet en bratt v-dal, og Skaitielva har mye av det samme, men er litt bredere og flatere. Tett bjørkeskog, lyng og kjerr preger landskapet oppover elva fra Trygvebu mot Argalad, som er neste hytte langs stien. Hvis man fortsetter mot nord kan man ende opp i Sulis – eller fortsette oppover helt til Narvik eller sogar Kirkenes. Ruta her blir hyppig brukt av folk som går Norge på langs.

Junkerdalen er nasjonalpark
Junkerdalen er nasjonalpark. Stien er til venstre for skiltet.

Junkerdalen er en nasjonalpark som ble oppretta i 2004. Den er ikke så veldig stor i seg selv, men grenser mot to andre nasjonalparker (Junkerdalsura og Saltfjellet-Svartisen). Jerv, gaupe og bjørn holder til her – men det skumleste vi traff på, var lemen! Tre av dem ble hundemat for en yr ettåring, de andre hundene var mer opptatt av å se på lemen enn av å jage/spise dem. Stien følger vestbredden av elva et godt stykke, og da blir man informert om når man kommer inn i nasjonalparkområdet.

Tresopp i nasjonalparken
Tresopp trives i bjørka i nasjonalparken

Det var mange vekster som fascinerte oss underveis mens vi vandret. Tresoppen var en av dem. Jeg har sett den tidligere, men ikke så utbredt og store som tilfellet var i Junkerdalen. Denne ligner mest av alt på ei topplue, syns jeg! På en bjørkestamme som hadde falt og dannet en naturlig ‘benk’ for oss noen minutter, var det fire slike med ca en halvmeters mellomrom oppover stammen. Jeg er usikker på hva tresopp er godt for – men fine er de uansett!

Norge på langs – noen går i ett, andre i etapper.
Norge på langs – noen går i ett, andre i etapper.

Ruta mellom Trygvebu og Argalad, og videre mot sør eller nord, er ofte brukt av folk som går Norge på langs. Det bar gjesteboka på Trygvebu preg av, selv om hytta viste seg å være mindre beferdet enn jeg hadde forventa. Mange lokale folk begynner turen sin her, men det er tydelig at ikke fullt så mange overnatter. Den statistikken har jeg tenkt å gjøre noe med i tida fremover! Det går buss daglig til og fra Sverige over Graddis, så det er lett å komme hit selv uten bil. Heldigvis.

Utsikta i 22-tida om kvelden
Utsikta fra hyttekjøkkenet i 22-tida om kvelden

Vi hadde tenkt oss helt til Argalad, men hensynet til behoved for tidlig avreise neste dag gjorde at vi ombestemte oss og returnerte til Trygvebu etter ca halvgått rute. Hytta har eget soverom hvor det er lov med hund, det er rennende vann rett bak hytta og vedskjulet rommer utedo. En tidsbryter på veggen styrer og sørger for strøm, og jammen var det ikke en ordentlig stekeovn i kjøkkenet. Da lider man ingen nød. God mat og drikke ble avløst av en blanding av kortspill (jeg vant!), skravling og sjokoladespising.

Med sånne turer og selskap kan selv kortvarige turer føles som en hel ferie i seg selv…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s