Dag 5 – Et gammelt bilde

Slektsbilde
Mitt folk - for snart 100 år siden. (Bildet er klikkbart.)

I valget av gammelt bilde kommer jeg ikke utenom dette. Den gamle patriarken med hvitt skjegg på andre rad er min tippoldefar. Han sitter sammen med sin kone, sine barn og svigerbarn, og mange av sine barnebarn. De ble etterhvert enda fler.

Ei av de to jentene i hvite kjoler som sitter helt foran i bildet, er min mormor. Hun ble født i 1916, så bildet er sannsynligvis fra tidlig 1920-tall. Første verdenskrig var akkurat slutt, det var harde tider i Europa og også i Nord-Norge kunne man merke det. Bildet er forøvrig tatt i Narvik.

Vi har ei slektsbok for denne delen av familien. Jeg har nevnt den et par ganger tidligere. Historen og livet til de fleste her på bildet er omtalt der. Gutten i hvit matrosdress som sitter foran, skulle etterhvert vokse opp og bli en anerkjent forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen. For eksempel. En annen fyr her var stortingsmann. Ei av de voksne damene døde bare få år etter at bildet ble tatt, og mannen som er nummer fire fra venstre på bakerste rad, endte opp med å gifte seg med hushjelpen da han giftet seg for andre gang.

Det hender jeg ønsker at jeg hadde hatt en tidsmaskin.

Advertisements

2 thoughts on “Dag 5 – Et gammelt bilde

  1. Omvendt det jeg trodde hittil, jeg har tilsynelatende ikke lest alle dine gamle innlegg (hvor mange savner jeg enda, det bør jeg snart verifisere).
    Uansett, disse to, du gir linken til, gjorde på meg et dypt inntrykk : det er likesom du hadde fått en tilleggsdimensjon, og fra nå av kan jeg ikke tenke på deg som før : det er som om jeg plutselig oppdager at du har på deg en veldig gammel og rikt dekorert kåpe, av den typen som samtidig vekker beundring og trenger stor forsiktighet. Og det er var en fin og uventet følelse.
    Tusen takk for en veldig spennende lesning. Jeg håper at du skal forsette å skrive om slekten din.
    Og for et morsomt paradoks at nord-nordmenn tok navnet Normann på grunn av sin mor sin normannisk opprinelse ! Jeg kunne ikke forestille meg at noe så forbausende var mulig.

  2. Awww… For en fin kommentar! Jeg er veldig glad i slektsboka og familiehistorien som er gjemt der – det er alt fra min mors side. Du skal se jeg blogger mer om det senere og/eller innimellom. Jeg har nettopp flytta, og må bare finne slektsboka i ei av eskene jeg fortsatt har stående her 😉

    Det er ikke så forbausende for meg at de tok navnet ‘Normann’ pga sin franske ‘stam-mor’. I Nord-Norge var det veldig vanlig at folk tok navn etter steder og/eller folk de var forbundet til på måter som dette. Det pussige er jo at normannerne i Frankrike (Normandie) etc heter det fordi områdene der ble preget av nordmenn/vikinger i sin tid… Vi har det fra dem, men de fikk det i sin tid fra oss. Tilsvarende har vi i dag ordet ‘bag’ i norsk språk, lånt fra engelsk, men hvis man sporer ordet kom det opprinnelig fra vikingetidas nordiske ‘baggur’, som betegnet et tøystykke man la sine ‘verdisaker’ i og deretter knyttet man stykket sammen (gjerne med et lite tau) for at man lettere skulle kunne transportere det hele.

    Et annet prosjekt er min fars familie. Det er en veldig fascinerende historie som skjuler seg der også, om folk som har flytta pga fattigdom og uår, om samkvem mellom samer og ‘vanlige’ nordmenn, om ei legendarisk sterk dame og om bunnløse tragedier og selvmord. Man må bare ha tid til å finne ut alt og skrive det ned! Ingen har gjort det med farsslekta mi, men jeg har fortsatt et langt liv foran meg, så … 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s