Jeg hadde nesten glemt september

Mat fra underveis
En av fordelene med september

Så var det den tida igjen. Uten at jeg la merke til det har skogen begynt å anta en gylden farge i løpet av uka som har gått. Forrige helgs langtur i marka gikk i grønt terreng; i går ettermiddag tenkte jeg «Han e gyldn i toppan nu!» da jeg titta ut kjøkkenvinduet, og i dag oppdaget jeg at høstfargene har gjort sitt inntog på bytrærne også. Det er ikke bare i høyden at trærne er i ferd med å gi slipp på sommerens grønnfarge.

Langsomt, snikende og skritt for skritt blir jeg innhenta av årstida jeg ikke har villet tenke på. Ikke fordi jeg har noe imot den, men fordi sommeren var så utrolig fin. Nå blir det mørkt om kvelden, og jeg kan ikke lenger streife i ukjent terreng uten hodelykt når som helst. Plutselig er det helt greit å tenne stearinlys før det egentlig er sengetid. Med ett hadde toppene i byfjellene byttet farge. Langs Bodøelva var det ikke lenger en grønn allè ovenfor Vågøynes gård, og man ser gjennom kratt og kjerr, det er ikke lenger ugjennomtrengelig.

Krølle seg i sofaen med en tekopp i vinduskarmen, som gjør midlertidig nytte som støttebord. Hunden i en krøll i senga si. Fin musikk på anlegget. Lese ei bok, surfe noen blogger, bake rundstykker og løse et kryssord. Tenne stearinlys her og der i stua. Joda. September har sine lyse sider. Bringebær når man tusler ettermiddagstur inkludert.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s