Hvis jeg hadde blogga anonymt, ville jeg sagt noe om han fyren jeg traff her om dagen. Jeg ville fortalt om hvor kjekk han var, og om hvor fin kjemi vi hadde. Kanskje hadde jeg nevnt at fyren hadde selvironi, og at han hadde selvtillit uten å være eplekjekk. For eksempel. Jeg ville utbrodert noe vanvittig, naturligvis, og hinta om at dette var et bekjentskap med potensiale.
Men jeg sier ikke noe om det. For verden ville det slik at det var et tilfeldig møte, og at jeg neppe noensinne vil se ham igjen. Da er det ikke verdt å nevne noe engang. Det er litt synd, egentlig. For han var fin.
Elisabeths Eldorado 
Så spennende!! Jeg håper du treffer ham igjen, og at følelsen holder seg. Krysser fingrene for det 😀
God helg!
I wish! Men sjansene er ca mikroskopiske pga omstendighetene der og da og i ettertid… Jeg krysser fingrene for at jeg tar feil og du har rett though 😆
Eg har berre surra rundt i turpostane dine i det siste, så denne hadde eg ikkje sett. Eg kryssar også fingrane! (Og neste gong så gir du han telefonnummeret ditt, OK? 😉
åh, det er så godt å møte noen! jeg har møtt noen. jeg tror han er bra. kanskje. jeg er litt usikker. så jeg henger rundt for å teste det ut. for jeg møter ikke folk jeg _liker_ så ofte. tenker at sånn fingertupkriblende kjemi er verdt å … sjanse litt på. litt, i alle fall. lenge siden, forresten. håper livet er fint! jeg tror jeg blir i nord et år til jeg.
Gunda: Problemet er at jeg ikke kan ta initiativ til noen neste gang 😦 Men hvis jeg tilfeldigvis treffer ham et annet sted eller i en annen sammenheng enn sist… 😉
Vaarloek: Det er bittersweet denne gangen, siden jeg var nødt til å forholde meg profesjonelt til ham da vi møttes. MEN som sagt: Byen er ikke stor, så hvis jeg ramler borti ham igjen…! Livet er veldig fint om dagen uansett, og omsider roligere etter noen hektiske uker. Nord er bra, selv når september har drukna og oktober truer med å te seg på samme viset. Jeg blir definitivt her, jeg også!