TGIF

Busstur sist i juli 2010
9 uker gammel tar han den første lange bussturen. Det ble ikke den siste.

liten og søt var han for et drøyt år siden, da vi sist var på tur til Tverrbrennstua. Han sjarmerte bussjåføren og slapp å bli jaga ned av setet, og han fikk 3-4 tissepauser underveis fordi det passa sånn likevel. Ørene hadde fortsatt ikke retta seg helt ut. Ni uker gammel viste han seg å være en super turkompis som kravla seg over brede elver på klopper som best han kunne, og uten å syte om han ramla i vannet innmellom. Han sjarmerte tre tenåringer, to journalister og et par tyskere, og syns det beste i verden var å tygge på dreads’ene til hun som etterhvert ble en fast sommergjest. Etter tjue sekunder hadde han vennet seg til kanoen og lagt seg i en krøll mellom meg og han andre som padla. Neste morgen fanget han sin første frosk.

Solnedgang sist i juli i fjellet
Solnedgang mot nordvest

Sånn var solnedgangen den ene kvelden. Jeg skulle bare ut for å la pelsdotten tisse, men var snar til å hente hyttekompisene ut da jeg så den fantastiske solnedgangen og himmelen som brant i lang tid etterpå. Valpen tissa kjapt og satte seg ned med fjeset mot solnedgangen. Sa ikke et ord, bare satt der og så. Tenåringene glemte det meste de opprinnelig holdt på med og satt tause på trappa ved siden av meg. «Tænk at det går an!», sa hun ene med umiskjennelig trønderdialekt. Ikke var det fotoshoppa heller, det vi så. Det er for ordens skyld ikke bildet heller.

Base Camp Gjerdalen. Kobbvatnet i bakgrunnen.
Pelsdotten og teltet sist helg

Så stor er han nå. 16 måneder gammel og en erfaren turvandrer. Han kan sove ute, festet i oppstallingswire, og han følger gjerne med på det som skjer rundt seg. Trekksela og kløven har blitt gode venner som han tok på strak arm og uten behov for tilvenning. Om vi møter en bitteliten terriervalp på åtte uker eller en monstersized leonberger på fire-fem år er han like glad, og leker med begge ut fra de forutsetningene den enkelte har.

Denne helga blir teltet bytta ut med hytter. Vi skal ut på tur, og regner med å dekke drøyt 35 kilometer fra fredag ettermiddag til søndag ettermiddag. Bare et par-tre av de kilometrene er kjent for meg fra før, resten er valgt nettopp fordi jeg ikke kjenner dem. Kanskje treffer vi jegere og hunder på hyttene, kanskje får vi dem for oss selv. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg gleder meg noe enormt – og at høsten viser seg å kompensere for alle turene jeg hadde planlagt men ikke rakk i sommer.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s