Saltfjellet: Tverrbrennstua – Bjellåvasstua – Langånes(Saltdalen)

Dagene går, og med gjester i hus og oppgaver i fleng sånn forøvrig er det bloggen som må unngjelde. Men jeg kan jo ikke la være å si noe om sist helg – til det var den alt for fin, selv i gråvær og mye nedbør. Så bær over med meg når det blir litt friluftsporno her igjen. I just can’t help it!

Notat i hytteboka
Ikke alle følger hytteboktradisjonene. Heldigvis!

Første stopp på turen var Tverrbrennstua, som ligger et par kilometer fra nærmeste vei. En vanlig rutebuss tok meg til utgangspunktet for turen. Selv om sola var i ferd med å gå ned bak skyene da jeg steg av bussen, rakk jeg akkurat frem til hytta før det var så mørkt at man ikke kunne se noe som helst. En titt i hytteboka er nærmest obligatorisk utover mørke kvelder. Jeg blir litt imponert når jeg ser hilsener fra folk som er i ferd med å gå Norge på langs, for eksempel. Og så hadde jeg sansen for denne utradisjonelle varianten – klikk på bildet for å se bildet i litt større format.

Morenerygg, Saltfjellet.
En morenerygg gir god og tørr sti

Lørdag gikk turen sørover fra Tverrbrennstua, helt til Bjellåvasstua. Turen er relativt lettgått i den forstand at det er lite høydeforskjeller underveis. Den første delen av turen går gjennom et relativt flatt landskap med mange små vann og tjern, før man ca halvveis dreier litt mer mot vest og går langs veggen av Ramsgjelstinden. Da har man fjellsida mot høyre og en nydelig dal med ei elv i bunnen på sin venstre hånd. Jeg hørte noen smell der nede fra, så det var sannsynligvis jegere i farvannet.

Endelig hytta i sikte!
Målet i sikte etter noenogtjue kilometer

Jeg visste hva som befant seg nedenfor høyden i enden av skaret, men likevel… Gleden da jeg omsider kunne hvile øynene på Bjellåvasstua var ubeskrivelig. Du ser kanskje hvordan været var? Å si at jeg og den firbeinte ‘danset’ oss ned stien det siste stykket, ville være en grov overdrivelse. Men jeg fikk utvilsomt drahjelp på veien nedover lia og til hytta – og vi var to som var glade for det! Hytta ligger i nordvest-enden av Nordre Bjellåvatn. At den bød på godt selskap denne helga, var en ren bonus!

Prioriterte oppgaver: varme, mat/drikke, fotpleie
Prioriteringsliste i omvendt rekkefølge

Når man er på tur, er det gjerne noen vaner man legger seg til for at turen og oppholdet forøvrig skal bli best mulig. For mitt vedkommende ser du prioriteringene her, i omvendt rekkefølge: Først varme i ovnen, så jeg kan tørke klær og blir varm selv. Deretter litt å spise og drikke, bare så jeg holder det gående til jeg har kommet i orden i hytta og fått hentet meg litt inn etter vandringa. Til sist litt fotpleie! Det er ikke alltid et eget punkt på lista, det var godt å ta seg av undersåttene på skikkelig vis etter at over to mil hadde blitt tilbakelagt på en dag. Spesielt siden jeg hadde nye sko.

Reinsdyr ca 800 m.o.h.
Rudolf og gjenget, ca 800 m.o.h.

Søndag morgen hadde jeg knapt lagt en kilometer mellom meg og hytta før jeg gikk meg på en flokk reinsdyr. Jeg talte 40-50 dyr, og de krysset stien relativt kort foran meg og hunden. Han firbeinte ville gjerne bort og hilse på, men sela og båndet var heldigvis solide nok til å forhindre det. Reinen streifa her på ca 800 meters høyde, og det er et veldig næringsrikt område for dem – i alle fall så lenge det ikke er sne her. Et par ørner som sirklet høyt på himmelen var også med på å skape en intens, god opplevelse.

Utsikt ned mot Saltdalen
Saltdalen i sikte

Søndag gikk turen mot øst, fra Bjellåvasstua til Langånes i Saltdalen. Det er merket sti over hele fjellet i ganske jevn høyde hvor terrenget preges av små vann, lange flåg og litt morenerygg – veldig vandrervennlig. Til sist kommer man til ‘kanten’ av dalen, og da blir det etterhvert ganske mye helling; høydemetrene svinner raskt når man slipper seg ned i landskapet. Gleden var stor da jeg omsider kom ned til skogsveien som fører til nedlagte Tretnes stasjon. Derfra var det et par kilometers trasking ned til E6’en og skyssen hjem.

Vi var enige om det på hytta lørdag kveld: Turen er fin nok, for all del, og området er fantastisk vakkert. Men på helger som denne (vått og grått!) er noe av det beste med hele opplevelsen å kunne skryte uhemmet av den i ettertid, og å vite at man kan unne seg å vente på bedre vær neste gang man setter kursen dit… Jeg har allerede avtale om en tilsvarende (men lengre) tur i samme område neste sommer!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s