Jakt fra sidelinja

Vi satt på en liten topp 428 meter over havet og inntok lunsj, etter at morgenens navigeringsøkt med kart og kompass var tilbakelagt. Duften av kaffe, lyden av nugatti crunch som nærmest måtte skjæres ut av boksen, følelsen av surkling og skvupp i skoen. Det var en fin formiddag, og regnværet hadde ikke overfalt oss riktig enda.

– Se, der er en elg, på sletta der borte, sa han ene. Vi snudde oss og så dit han pekte. På ei lita slette mellom to skogholt så vi en stor brun flekk som beveget seg. Med ett lød et drønn som ga ekko i de nærmeste fjellene. Vi tenkte umiddelbart på om elgen falt, men den beveget seg. Det var ikke mange skrittene som skulle til før vi så at den gikk i ring. – Den ble nok truffet ja, sa han ene. Så falt elgen, la seg sakte over på sida og ble liggende. En mann kom inn fra høyre, fra skogholtet, og gikk bort til elgen bakfra. Et nytt drønn ljomet i fjellveggene.

– Nu e han nok årnli dau, mente han med kikkerten. Han hadde rett i det.

Senere på dagen traff vi både han som skjøt og en annen fyr fra jaktlaget. De gjorde seg klare til å rykke inn med ATV og vogn for å hente elgen og kjøttet ut. I grenselandet for Sjunkhatten nasjonalpark klarte de å ordne det uten å bryte loven. Jegeren så ut som om han var fylt av skrekkblandet fryd da han skjønte at vi hadde sett det hele. Men han hadde ikke gjort noe galt, og vi hadde ikke noe å heve pekefingeren for.

Fantastisk utsikt til årets elgjakt (mens man egentlig var ute av helt andre årsaker) gjør overhodet ingenting.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s