Sommeridyll på Eggum
En liten retropost på en fredag morgen. Bildet er tatt rett ved borgen på Eggum i Lofoten, og utsikten er rett vest – mot Atlanterhavet. Det var en julidag, og det var omtrent dette som var utsikten vår da vi spise lunsj den dagen. Det var så varmt i bilen at nesten alle vinduene var nede mens vi kjørte. Det var lite vind til yttersia å være, lufta var full av angen fra blomster og urter som vokser vilt mellom havet og bergrabbene. Et par ørner sirkla over fjellet, i fjæra beita sauer og lam, skarvene satt på sitt sedvanlige skjær og så nesten ikke ekte ut, og vi hadde all tid i verden.
Gjestene hadde kjørt 18.000 km til og fra Sibir før de kom til meg, og det var denne dagen jeg fikk høre historien om det tilfeldige møtet med gjeterne midt ute i ingenting. Om å kose seg grenseløst og samtidig ha både kniv og pepperspray lett tilgjengelig der man sov. Til lunsj hadde vi ost fra Aalan Gård og ferskt brød fra bakeren på Å. Vi inntok den på Rørviksanden og var frista til en liten dupp i gresset, alle som en.
Når man har hatt den første tørr-asfalt-dagen siden august, når det er mørkt både når man står opp og lenge før man legger seg, når det virker som om det alltid står et par sko til tørk et sted i huset, er det godt å minnes dager som denne.
Elisabeths Eldorado 
Deilige sommerminner er gode å ha med seg inn i den mørkeste tida, når det er mørkt når en går ut døra om morran og like mørkt nå en går inn den på ettermiddagen. Vi er jo ikke helt enige om vinterens fortreffelighet, men snø bidrar ihvertfall til mere lys 🙂
Gleder meg til vår, jeg…
Vi er ikke enige om vinterens fortreffelighet, det innrømmer jeg glatt! Men jeg må også medgi at jeg ikke er klar for vinter enda. Høsten har vært en våt og trist fornøyelse så langt, men likevel … jeg er ikke klar for sne riktig enda. Selv om det blir lysere! Jeg gleder meg til vinteren, men ikke før til juletider 😉