Han tror at han får viljen sin; ingen markering av runddag, bare frokost på senga og ellers arbeid som normalt. Middag med meg på kvelden, i all stillhet. Kanskje fellesfeiring med kona neste vår en gang.
Jeg vet at han tar feil. For i 15-tida i morgen får han en telefon med beskjed om at han har 90 minutter på seg til han må være nydusja og ordentlig kledd. Deretter går turen ned hit, til MS Gamle Salten. Mens han er forberedt på at jeg skal ta ham med ut på middag, er han neppe klar over at vi skal hit, og at et gjeng på ca 15 møter ham ombord i båten – både mamma, broren min, et par av brødrene hans og noen andre folk dukker opp for å spise boknafisk sammen og markere dagen. Noen har reist langt, andre bor bare en kjapp biltur unna. Men alle vil gjerne være med og feire ham!
Jeg gleder meg til å se fjeset hans når vi sitter rundt bordet og det begynner å gå opp for ham!
