Jeg hadde nesten glemt november

Moloen om kvelden
Halvmåne og kveldsstemning på Moloen

Det tok noen dager før det sank ordentlig inn. Det er november. Det er ikke lenger bare grått og vått og stadig mørkere. Det er november. Det er stormer som velter den parkerte sykkelen min, river med seg alt som er løst i hagen og lar bølgene slå nesten over moloen. Det er første dagen med dunjakke denne sesongen; ikke helt påkrevd, men den bitende vinden gjorde valget enkelt.

Gjenbruk av gelelys
Nedbrent, men ikke oppbrukt!

Det er timesvis med tente lys i stua når jeg er hjemme en ettermiddag og ikke skal noen steder. Det er plutselig lyst til innendørs aktiviteter, og omsider er jeg i ferd med å komme helt i orden etter sensommerens flytting. Eskene som har blitt en del av inventaret forsvinner en etter en ned i kjellerboden. Jeg samler sammen strikkepinner fra her og der, og alle finner sin plass i den spesialsydde strikkepinnemappa. Oppdager at jeg har en ferdigstrikket barnegenser som jeg kan gi bort i julegave – lillebroren til ham som skulle fått den i fjor, blir forhåpentligvis varm og fin i barnehagen på nyåret.

Gjenbruk av kulelys
Telys inni, kulelys utenpå

Jeg setter meg ned og lager årets liste over julegaver. Den har eksistert i hodet mitt ei stund, nå er det på tide å få den ned på papiret og systematisere litt. De fleste gavene er under kontroll; noen er anskaffet og andre er planlagt uten å være i hus. Bare et par-tre stykker volder meg litt grublisering; resten er forholdsvis enkle. Jeg vet allerede at mamma nærmest vil gråte av glede, at pappa vil bli overrasket og glad (ikke bok eller sokker? Fantastisk!) og at hun med ögon känsliga for grönt vil krølle seg opp i sofaen og nyte romjula, enten hun er hjemme eller på hytta.

Beste dama i kveldslys
Verdens fineste forsker

Og sist men ikke minst: November er måneden der vi fortsatt har litt lys. November har dager der man kan treffe gode venner etter jobb en sjelden klarværsdag og se hverandre i lyset fra solnedgangen i vest. Ettermiddager der de firbeinte kan løpe og leke til de knapt har krefter igjen, der de tobeinte kan skravle og catche up på alt de har gått glipp av mens løpetida herja. November er måneden jeg tror er forutsigbar, men som stadig kommer med overraskelser.

Jeg trengte november nå.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s