Det langsomme lyset som ikke alltid er

Bodø sett fra Bodøelva
Sånn ser byen ut mot vest, sett fra Bodøelva kl 16 omtrent. Man ser tydelig at det ville vært langt lysere om det ikke var overskyet.

Det er mørkt når jeg går på jobb. Mørkt når jeg kommer hjem. Mørkt når jeg gjør ting på ettermiddagen, og mørkt når jeg legger meg om kvelden.

Hvis det er en dag med overskyet vær, må man ha lamper på inne hele dagen. Ellers blir ikke lyset helt ’ordentlig’. Hvis det er en dag med klart og fint vær, varer morgengryet en evighet. Deretter er det ordentlig lyst en liten periode på formiddagen, før Junkerfjellet igjen langsomt blir innhyllet av mørk himmel. Man kan stå på moloen og beundre solnedgangsfargene bak Bliksvær, før mørket igjen omhyller alt.

Akkurat i den tida det blir mørkt, blir jeg veldig trett og kroppen tror det er kveld. Men når mørket først har senket seg og jeg vet fra klokka at det bare er tidlig ettermiddag, kommer energien tilbake. Da finnes det ikke lenger noen døgnrytme eller noe som forteller kroppen hva som er naturlig – jeg kan gå i det uendelige uten å skjønne at det begynner å bli sent. Det er jo mørkt uansett, det gjør ikke lenger noen forskjell!

Om tre uker snur sola. Jeg gleder meg, men kan ikke dy meg for å nyte den pussige dobbeltheten vi lever i nå, her oppe.

Advertisements

8 thoughts on “Det langsomme lyset som ikke alltid er

  1. Hei Tove,
    og velkommen hit! Bokstavelig talt. Hyggelig at du stikker innom bloggen min og legger igjen spor, og velkommen hit om du vil! Hvis/når du har lyst på et avbrekk og har mulighet til å ta deg en pause, er du hjertelig velkommen hit om du lyster. Jeg har gjesterom som liker folk, og ti minutters gangavstand til flyplass og by, en halvtime til marka, fjellet og havet. Anytime!

    Eller du kan kose deg med bloggen – det kommer flere mørketidsinnlegg fra byen om ikke lenge. 🙂

  2. Det er litt koselig, synes jeg. Jeg liker mørketida. Tenne lys og kose seg. Dessuten får man være litt mer anonym. Om man har behov for det av og til. Deilig!

  3. Velkommen hit, begge to! Jeg savnet også mørketida da det var vinter og jeg bodde utenlands; sol og plussgrader og desember ble helt feil for meg. Derfor er jeg så uendelig glad for å være tilbake i Nord-Norge igjen. Det er utrolig koselig med mørketid, syns jeg, og for meg er det ikke noen motsetning mellom å glede seg til sola og samtidig nyte mørketida. Jeg tenner lys og gjør masse ‘inne-ting’ som jeg i sommerhalvåret ikke bruker nevneverdig tid på. Jeg er mye ute selv om det er mørkt, og koser meg stort med det (med refleks!), ikke minst når det er nordlys.

    I går var jeg på gamle trakter utenfor byen, og da gikk jeg lang skogstur med min hund og en til, hvor stien og resten av skogen bare var opplyst av måneskinnet. Det var så fint at jeg mest av alt ikke ville inn i hus igjen 🙂

  4. Du skriver så godt om alle mulige ting, det er en nytelse å lese blogginnleggene dine!

    Ja, jeg er enig med deg i at det absolutt ikke er noen motsetning mellom det å glede seg til sola kommer tilbake og samtidig nyte mørketida – det handler jo om å leve her og nå og nyte det man kan, og ikke sette livet på vent til sola er her igjen.

    Mørketida er veldig fin, synes jeg – og jeg tenner mange lys og koser meg hjemme, men det er også fint å være ute og gå tur i mørket. Det er noe lunt og behagelig, og samtidig litt mystisk med det som jeg liker.

  5. Hei. Jeg vet ikke anna råd å komme i kontakt med deg Elisabeth, men jeg vil gjerne at du og andre ser på hva jeg har lagt inn på;
    På ukjent grunn: I Rensåsparken
    Der skjer det skumle ting per tida.

  6. Hei Knut, og velkommen hit!

    Jeg så kommentaren din på Rensåsposten min, og det slo meg at jeg ikke har skrevet noe særlig om Rensåsparken siden den gangen for ganske lenge siden. Jeg har fått med meg det du forteller, men i avisen og i bruddstykker. Jeg tror ikke det sammenlagte alvoret hadde gått opp for meg før jeg leste kommentaren din. Siden da har jeg grublet litt på hva jeg syns som det – på den ene siden syns jeg byutvikling er greit, på den annen side syns jeg utviklinga de siste årene har gått mot å rasere mye av det som har gitt sjel og personlighet til byen. Eller er det bare jeg som ikke klarer å forsone meg med utviklinga og moderniseringa av byen jeg er så glad i? Jeg vet ikke.

    Men jeg er ikke ferdig med å skrive om det. Jeg trenger bare litt mer tid, tror jeg.

    En stor TAKK for ditt engasjement!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s