Vente på så meget

Lys i mitt vindu
Det er godt med lys i mørket, billedlig og bokstavelig.

Det er alltid før jul de går.

Jeg vet ikke hvorfor, men folk har en tendens til å dø før jul, og da gjerne på rekke og rad, omtrent. Den siste uka er det tre personer jeg kjente og satte pris på som har dødd. En døde sist helg, to døde i går – og de to siste fikk jeg vite om med bare fem minutters mellomrom. To døde av elde, en av hissig kreft i alt for tidlig alder. Å si at jeg ble litt slått ut, er å si det mildt.

Men det er ikke første gang. Jeg aner ikke hvorfor, men det virker ikke som om et er kultur for å dø for eksempel første uka i april eller midt i september. Rett over nyttår er det sjelden noen dør i min krets, og fellesferien er stort sett fri for triste nyheter av den sorten. Men før jul?

For noen år siden var det åtte jeg kjente som døde i løpet av seks dager sent i november og tidlig i desember. Fire av dem var halvveis venta pga alder og sykdom, men de fire andre var plutselige og aldeles uventa (trafikkulykke x 2, aggressiv kreft som tok 10-12 dager, fallulykke med påfølgende komplikasjoner). Da jeg skulle bake lussekatter det året, ba jeg til Gud samtidig og sa til Ham at ”Nå er det nok, jeg klarer ikke mer. Kan du være så snill å ikke la noen dø for meg på ei stund?” Ingen flere døde det året, og overhodet ingen hele kalenderåret etterpå.

Jeg kunne nevnt mange flere eksempler på at folk dør for jul, men jeg tror jeg har fått frem poenget. Jeg er fryktelig glad i jula, og veldig glad i adventstida. Jeg liker forventningen som bygger seg opp, jeg liker å begrense meg selv med tanke på pynting og andre ting slik at det heller blir for lite enn for mye, jeg liker å planlegge og langsomt få ting i orden – baking, husvask, gavefordeling, post og så videre. Elsker julepostholderen min som henger på veggen og samler kort og brev fra venner og kjente over hele verden. Printe ut mail-brev og kort slik at jeg kan sitte med dem i handa og lese i stedet for å stirre på skjermen hele tida.

Jeg lar ikke dødsfall ødelegge dette for meg. Jeg vil ikke det. Men jo eldre jeg blir, jo mer tar jeg meg i å tenke på hvor årvisst det er – kommer advent, kommer død, inniblant alt det andre riktignok.

Hvis noen kan si fra til meg når jeg begynner å bli mindre forventningsfull og mer sørgmodig i adventstida, er jeg veldig takknemlig. Jeg vil ikke at bitterhet og sorg skal få ta overhånd uten at jeg merker det. Men jeg håper det er slutt nå – i alle fall for i år!

Advertisements

4 thoughts on “Vente på så meget

  1. En melankolsk bloggpost midt i julestria, Elisabeth. Triste beskjeder å få midt i den tida som så mange går og gleder seg til. Håper årets dose av død og annet vondt har blitt fyllt opp for deg nå – og en god adventstid og juilehøytid ønskes deg fra de tre enkle menn i Ila 🙂

  2. Tusen takk, fine du og fine de andre to sjarmtrollene! Det kom et dødsfall til, og da jeg skrev bloggposten satt jeg og venta på et til faktisk, uten at jeg visste hvem det gjaldt. Det fant jeg ut i dag.

    Men nå tror jeg det er over, og jeg gleder meg fortsatt over adventstida og til jul – heldigvis! I morgen kommer 2-3 jenter hit for å bake lussekatter sammen med meg på ettermiddagen, og på formiddagen skal jeg bake litt andre ting på egen hånd – til spiselige julegaver.

    Jeg håper dere tre får ei kjempefin jul i Trønderlaget!

  3. Trist…

    Jeg må si meg enig med deg. Døden har en stygg tendens til å intreffe rundt juletider. Du har rett i det. Det var en gang en som sa til meg at han hadde mistet sin kjære, og derfor ikke hadde noen glede av å feire jul i ensomheten. Like etter døde han. I adventstida. Om folk dør av ren sorg og tristhet, eller om det er andre ting med juleforberedelsene som gjør det, er ikke godt å si.

    Litt mange i ditt tifelle dette året, må jeg si.

  4. Jeg fikk mange dette året, men da blir det kanskje færre en annen gang! Håper jeg. Jeg vet ikke hvorfor alt toppet seg nå; det er i utgangspunktet ingenting som skulle tilsi at det var akkurat nå det måtte skje. Men det bare BLIR sånn. Det kommer gjerne et rush på våren også, akkurat når det er på nippet til å bli sommer, men tida før jul er … jeg vet ikke. Kanskje det bare merkes bedre da?

    Men gleden min er intakt, og i dag ble den sogar kraftig forsterket som jeg nyss har skrevet om. Jeg gleder meg også over at jeg fortsatt kjenner glede over jula, adventstida og alt som følger med. Heldigvis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s