Og lyset kommer langsomt

Det skjer nesten umerkelig.

Den første gangen handla det om at ikke hele himmelen var mørk da jeg skulle hjem fra jobb. Jeg kom ut fra jobb til ordinær tid, og i vest lyste det fortsatt oransjegult og grønt under en blå bue. Det var ikke helt mørkt mens jeg gikk hjem. Ikke før jeg var helt hjemme hadde stjernene overtatt vesthimmelen et sted bak Bliksvær.

Den neste gangen merka jeg at det fortsatt var litt lys igjen da jeg henta hunden etter jobb. Vi skulle ut på vår sedvanlige ettermiddagstur, og det var ikke lenger mørkt hele tida mens vi var ute. Deretter gikk det slag i slag – en morgen var det begynt å bli lyst før jeg dro hjemmefra, i stedet for da jeg kom på jobb. Så var det en morgen jeg gikk på kontoret dagslys, gatelysene hadde slått seg av.

Frostrøyk over Saltenfjorden

Frostrøyk over Saltenfjorden

Lørdag dro jeg til Sulis på morgenen. Vi kjørte innover Saltenfjorden og nøt lyset som lå bak fjellene i sør, og litt forbi Valnesfjord ble det stadig flere frostrøykskyer som danset over vannet. Jeg knipsa først med mobilkamera gjennom bilruta. Men til sist klarte vi ikke mer, vi bare måtte stoppe bilen og gå ut for å fotografere litt. I forrige bloggpost var bildene fra oppi fjellet blå. Men morgenen før det, ved havet, var gylden.

I dag var det sol i fjellene på Landegode, og det var så vidt ikke solskiva snek seg frem bak Småtindan i Gildeskål da jeg var ute en tur ved lunsjtider. Det går mot lysere tider. Det er kaldt, men det er lyst.

Og lysere skal det bli.

En kommentar om “Og lyset kommer langsomt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s