Welcome to my place

Når jeg kommer inn døra er det nesten som å komme hjem. Detaljer er forandret; nå har krakkene blitt nye siden sist, men ellers er det som om tiden har stått stille. Midt i byen finnes denne oasen av uforanderlighet. Oasen min, stedet jeg har blitt så glad i gjennom mange år.

Første gang jeg var her, var en januarlørdag i 1996. Jeg husker det fordi det var den bursdagen som endte med at vi plukka ei dame opp av Akerselva på Grønland da vi vandret mot nachspielet alle visste ville komme, selv om vertskapet prata om hvor trøtte de var. Ingen var trøtte lenger da jeg hørte ropene fra elva og pilte ned til bredden, vi ble edru da vi skjønte hvor nære på det hadde vært.

Kakao
Fast innslag

Det var hit jeg flyktet da jeg hadde fått tidenes verste epost etter en blind date som ikke dukket opp. Det var her jeg feira da jeg hadde fått min første voksne fulltidsjobb med fulltidsjobb-betalt. Her har jeg sittet alene i så mange timer at de ikke lar seg telle, uten at jeg noensinne har følt meg ensom. Her har jeg hatt så mange nære, personlige samtaler at veggene kunne bristet av innhold, saltet kunne satt sine spor i det mørke treverket.

Hit har jeg dratt folk i alle aldre, og hit har jeg dratt for å være sikker på å ikke møte noen jeg kjenner. Her har jeg flørta så jeg nesten skled ned av stolen, og hit har jeg dratt for å komme meg raskest mulig bort fra daten med den grusomme dialekten. Jeg har vært edru, full og alt innimellom – sulten, mett, våken og trett. Vært her rett etter åpningstid, og vært en av de siste ut døra.

Lyset
Det enkle er mer enn godt nok

Ved bordene her har jeg lest aviser, løst kryssord, lest bøker og analysert oppgaver sønder og sammen. Jeg har kladdet CV sammen med noen som skulle søke Drømmejobben, og jeg har laget endeløse pro/contra-lister sammen med hun som lurte på om hun skulle slå opp med Ham eller ikke. Det var her vi satt da han fortalte meg om hvor godt han egentlig likte bestevenninna til eksen sin, og hvorvidt det var lov å nærme seg den dama eller ikke. I dag er de for lengst gift, han og bestevenninna, og eksen var forlover.

Da jeg kom inn døra og kom bort til baren, slapp et lite ubevisst sukk ut av meg. Jenta bak bardisken så halvt spørrende på meg. – Det er bare så godt å være her igjen, sa jeg. – Du mener inne, siden det er kaldt ute?! – Nei, sa jeg, det er bare så godt å være HER, på dette stedet. Det er så lenge siden sist, og jeg er så glad i det. Vi småpratet litt før jeg satte meg ved yndlingsbordet – jeg kan sitte overalt hvis det er om å gjøre, men dette er ’mitt’ bord.

Kake
Godt i gang med kakestykket gitt!

Kommer du utenfra, ser du ikke noe spesielt. Kommer du inn døra, ser det ut som et hyggelig men relativt ordinært sted. Det er ikke topp moderne, ei heller slitent. Romslig uten å være for stort, lagt opp av noen som har god nok romfølelse til å skjønne at selv om et lokale kan romme mange mennesker, må de ha mulighet til å både sirkulere OG samles i grupper uten at det ’stopper opp’ i lokalet. Og her gjør det ikke det.

Etter ei stund var jeg borte ved bardisken igjen, bestilte en varm sjokolade. – Bare gå og sett deg du, jeg kommer bort sa jenta ved baren. Jeg satte meg, og ikke lenge etterpå kom hun bort. – Vil du ha penger nå, eller skal jeg komme bort til disken? spurte jeg. – Bare ta den du, det er greit. Vi sier det er på huset, for jeg ser at du koser deg!

Ah. Fine, fine stedet mitt. There is no place like home. Jeg er borte, men jeg er hjemme.

Advertisements

2 thoughts on “Welcome to my place

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s