Morgengryet hilser Røst, bare avbrutt av Stavøya midt i bildet.
Det ville seg slik at jeg var på Røst for ikke lenge siden. Røst er den aller, aller ytterste øya i Lofoten – to hakk utenfor landfaste Moskenesøya og siste stopp før … vel ingenting, egentlig. Det er bare veldig ytterst! Og i motsetning til resten av Lofoten er øya Røstlandet, hvor de fleste bor, veldig flat.
Fra vestsida av Røst
Røst er egentlig benevnelsen på en hel liten verden av øyer, holmer og skjær som ligger ytterst på Lofotkartet. Den største bebodde øya heter Røstlandet, og høyeste punkt her er bare 11 eller 14 meter, jeg husker ikke helt. På et standard Norgeskart vises Røst bare som en prikk i enden av Lofoten, på et lokalt kart over området ser du flere øyer og skjær ganske nært Røstlandet, som er den største og mest bebygde øya. Og i praksis viser det seg at mange av øyene utenfor kyststripa til Røstlandet er tilgjengelige ved fjære sjø fordi man kan gå utover når vannet er borte. Noen steder ligger steinra som gjør dem tilgjengelige selv ved flo sjø.
Gjett hva som er viktig inntekt på Røst?
Det bor omtrent 600 mennesker på Røst. Røst er egen kommune, og på Røstlandet finner du både rådhus, legekontor og skole. Blant annet. Fiskeindustrien er naturligvis den viktigste leveveien her, og nå er sesongen for Lofotfisket igang. Andre steder i Lofoten og i Vesterålen finner du ofte de litt høye, trekanta fiskehjellene (utendørs trestativer til å henge fisk på, for tørking). På Røstlandet er det flatt og vinden får godt tak. Der finner du bare flate fiskehjeller, i alle fall det jeg så. Nesten overalt er det fiskehjeller i fjæresteinene, rett over flomålet.
Spredt bebyggelse
I morgentimene er det fantastisk vakkert når sola kommer opp og skinner på Røstlandet. Noen steder er bebyggelsen litt samlet, andre steder står det hus spredt utover. Det var naturligvis mange gamle hus der ute, noen velholdt og andre ikke, men jeg mener også at jeg så et relativt nyreist hus. Veiene på Røst er fine, om enn smale noen steder. Mye er innen gangavstand om man er ung og sprek, og været er bra ,men jeg skjønner godt at de fleste foretrekker å ha bil. Totalt bor det ca 600 personer her ute.
eSeaKing fra 330-skvadronen på vestkysten av Røstlandet
Hvis du vil til Røst, har du flere muligheter. Den landfaste (gjennom bruer) delen av Lofoten slutter med Moskenesøya, hvor E10 ender på Å. Men Lofoten fortsetter – utenfor Moskenesøy har du Værøy og Røst. Dit kan du reise med Widerøe fra f.eks. Bodø, eller du kan ta ferge fra Bodø eller fra andre steder i Lofoten. Har du kjørt ut gjennom Lofoten, kan du fra Moskenes ta ferge til både Værøy og Røst. SeaKing’en bruker ca 30 minutter fra Bodø til Røst, men der kan man som kjent ikke booke plass… 😉
Midt på dagen, midt på øya
Midt på dagen i slutten av januar er dette omtrent hvor langt opp sola rekker før den går ned igjen. Det gir noen fantastisk fine timer med mange farger hvis været er så klart at man ser himmelen. Helt i fra det første ryktet om dagslys viser seg på sørøsthimmelen og til sørvesthimmelen vitner om hva som har vært, forandrer lyset og fargene seg hele tida. Fra Røst ser man fastlandet som ei uendelig rekke av fjell mot øst. I vest finnes bare horisontlinja. Dette bildet er mot øst, men du ser ikke fastlandet – bare ei stripe land på andre sida av et av de mange vannene på Røst. Jeg mistenker at det er brakkvann, men er ikke sikker.
Jeg har aldri vært på Røst før. Jeg drar gjerne dit igjen – kanskje noe å tenke på for ei sommerhelg?
Elisabeths Eldorado 
Såg fantastisk fint ut. Likte veldig godt «Sju pluss en», Den morgonsola slår det meste.
Så fint at du likte dette! Jeg har aldri vært på Røst før, men nå har jeg sett veldig mye av Røstlandet i alle fall… Og skal definitivt tilbake en gang. Fascinerende sted. Både soloppgangen og resten av dagen var fantastisk fin! Spesielt når sola akkurat hadde kommet opp og vi så fastlandet som en endeløs fjellrekke i øst under et dekke av orangelilla lys… Vinterlyset er noe for seg selv, både her oppe og sikkert også på dine kanter!