Illusions never change

Herlig herlig, men farlig farlig
Herlig og farlig, ønsket og likevel ikke bra for meg.

Jeg klarer ikke å la være.

Jeg vil så gjerne ha litt vår her, inne, sånn at jeg merker det ordentlig. Jeg trosser allergien min og handler mot bedre vitende. Jeg vet at det ikke er lurt, men jeg gjør det likevel. River av noen kvister, tar dem inn, snitter dem og gir dem vann og næring. Jeg kjenner lysten til det grønne i mitt hjerte.

Og det virker. Først går det langsomt, men etter hvert øker tempoet. Museørene kommer til syne, blir til klumper som snart folder seg ut og pryder de vinterbrune kvistene. Våren er her, det spirer og gror og spretter og skyter. Tidvis trenger jeg ikke legge nesen borti en gang, duften sprer seg likevel umiskjennelig i rommet.

Jeg kjenner det klør i øynene. Jeg nyser litt innimellom og sier til meg selv at det sikkert bare var litt støv, eller et hundehår på avveien. Den logiske slutningen av bjørkepollenallergi er å la kvistene leve sitt eget liv ute, på betryggende avstand, så jeg kan ikke innrømme at jeg vet jeg vil reagere på å ha dem i stua mi.

Jeg vil ha vår, jeg vil ha grønt, og jeg vil ha det nå. Den kognitive dissonansen som kommer fra å handle i strid med det jeg vet er min egen interesse blir undertrykt, stuet vekk og bortforklart.

Parallellene til den private meldinga i innboksen her om dagen er åpenbare.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s