Derfor elsker jeg 17.mai

Emre og toget
Toget er for alle, og mest av alt for barna.

Koffør e det du bi så rørt når vi søng «Ja, vi elsker» på søttndemai? spør han. Jeg svarer at jeg vet egentlig ikke, jeg bare blir det. Så tenker jeg meg om, og gir ham et bedre svar.

Jeg blir rørt fordi jeg tenker på min venninne Seelay. Hun kommer fra Afghanistan. Hun har ikke noe land å feire, syns de fleste som bor der. Store folkeansamlinger betyr økt dødsfare på grunn av selvmordsbombere. Barn har ingen rettigheter og en stor del av jentene får ikke gå på skole. Parader er noe som er forbeholdt uniformerte militære, og knapt nok dem. Dignitærer og vanlige folk opptrer knapt på samme arena samtidig. Hun kan ikke legge planer og jobbe selv for å nå sine mål, hun er også avhengig av andres forgodtbefinnende. Uansett.

Jeg blir rørt fordi jeg tenker på min venninne Nino i Abkhazia. Hun ble mor for to dager siden, og hadde det vært i Norge ville hun kanskje blitt med i barnetoget sammen med barnehagen neste år? I dag bor hun i en by hvor en stor del av bygningsmassen fortsatt er preget av krigene som var på 1990-tallet så vel som i 2008. For fem år siden ble vi kjent, for snart fire år siden ble hun brått flyktning, for under et år siden ble hun gift, og tirsdag ble hun mor. Men hun har et pass for beskyttelse, et annet som viser hvem hun egentlig regner seg for å være. Hun får ikke lov til å kalle seg borger av det landet hun føler hun hører til, like lite som hun regnes som fullverdig borger av landet som hevder å eksistere der hun bor. Hun kan ikke reise noen steder fordi hun ikke får visum til noen land. Landet ’hennes’ har ikke definerte grenser, ’folket’ hennes er fragmentert og splittet, hverdagen hennes er begrenset av patriarkalske tradisjoner og sikkerhetsrisikoer, og det eneste språket som binder dem sammen, er et språk ingen av dem har som morsmål eller egentlig ønsker å bruke.

Jeg blir rørt fordi jeg tenker på Goran, som kommer fra Kosovo. Han kommer fra et land som raskt gikk fra uavhengighetsrus og eufori til frustrasjon og intethet. Han har pass, men få utsikter til jobb. Han har ingen å stemme på som ikke er korrupte. Han kommer fra et land som verken har naturressurser eller andre utsikter til å skaffe seg statsinntekter av betydning, og er derfor avhengig av hjelp fra EU og verden for øvrig. Ikke på like fot, i en handelstransaksjon, men i en klientrelasjon hvor hans land alltid er den svake part. Han vil det beste for sine barn, men mangler midler til å sørge for det og mulighet til å påvirke rammebetingelsene folk lever under. Han beveger seg mot fremtida samtidig som han er desillusjonert og sliter med å føle håp. Sliter med tanken på framtida.

Nadia bor i et land hun syns er det vakreste i verden. Det er ingenting hun heller vil enn å flykte derfra. Der er ingen fremtid, der er en uutholdelig nåtid, der er ingen muligheter, der er ingen frihet. Hun kan ikke gjøre det hun vil, når hun vil, slik hun vil og etter eget forgodtbefinnende. Hun vet at hvis hun i en internasjonal setting sier hvor hun kommer fra, vil folk automatisk tenke ’stakkars deg’ og lurer på om hun er slik som de tror alle andre fra det landet er. Bedragersk, korrupt, kortsiktig og bare ute etter egen vinning. Hun er aldri fri, aldri selvstendig, har ingen muligheter til å påvirke egen hverdag. Er overgitt til å leve med konsekvensene av andre menneskers valg uten mulighet for å velge selv.

Jeg kunne nevnt mange lignende eksempler, dette er bare noen få. Noen ganger tenker jeg at de som er lunkne til 17.mai hadde hatt godt av … nei, jeg vet ikke. Av og til vil jeg gjerne oppdra dem litt (!). Men sannheten er at jeg syns det er greit at folk velger bort den tradisjonelle 17.mai-feiringa hvis de føler for det. Hundefolk drar til skogs eller fjells, skiftarbeiere sover med god samvittighet, studenter kobler av og tar en vanlig dag … sånne ting. Sånne ting man gjør fordi man har lyst til det og kan bruke en fridag på det uten å egentlig tape noe. Jeg syns det er greit. Jeg er glad for at man kan velge mange måter å feire dagen på – ikke bare de tradisjonelle.

Det jeg ikke syns er greit, er de som tar 17.mai og det dagen står for, på en blasert måte. Jeg blir provosert og lei meg samtidig av dem som ikke syns 17. mai er noe særlig viktig, som mener feiringa er noe som gjelder andre folk og ikke dem selv, som føler at dagen ikke har noe med dem å gjøre. DET er de folkene jeg gjerne vil vekke. Jeg vil riste i dem og få dem ut av navlebeskuelsen, åpne øynene deres og la dem få en emosjonell såvel som intellektuell erkjennelse av at de faktisk spiller en rolle i hva 17. mai ER og hva dagen i fremtiden skal bli, selv når de melder seg ut.

Men først, altså, må jeg lære meg å synge ”Ja, vi elsker” uten klump i halsen, uten tårer som truer med å dynke kinnene mine i saltvann, uten å bli overveldet av hva jeg føler og hvor heldig jeg er.

Advertisements

2 thoughts on “Derfor elsker jeg 17.mai

  1. Jeg ble norsk i fjor, etter at jeg har bodd tjueen år her til lands – og er SÅ enig med deg. Etter å ha vært gjennom prosessen av å skifte statsborgerskap fikk jeg anledning til å tenke over en del ting som folk flest ikke pleier å tenke om…. eksistentielle ting om tilhørighet, og ting de fleste også tar for gitt. Så har jeg som alle andre lest øg hørt om de utallige skjebner til flyktningene og dem som venter på å finne ut om de får lov til å være i Norge. Jeg vet at det ikke er noen lette svar – ikke alle kan få bli i Norge, men samtidig er det noen svært vanskelige saker. Det gjør at jeg ikke tar for gitt verken statsborgeskapet jeg har fått, eller 17. mai, men jeg føler og skylder en dyp takknemlighet nettopp fordi jeg har det så godt…. jeg vet jo at det ikke er noe selvsagt i dette, da mange andre ikke får det som jeg har fått. Jeg har forresten en engelsk blogg i tillegg til en norsk, og skrev mine tanker om dette «Every Colour In Black and White» http://orglet.wordpress.com/2012/05/17/beware-of-trains/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s