Litt London for seg selv

Hage

Fine, fine hagen

Det er noen ganger man er heldig. For eksempel hvis man er i en stor by og befinner seg noenlunde langs lysløypa der alle turistene går og så velger en annen vei av ren nysgjerrighet. Da kan det være at byen man tror man kjenner så godt, overrasker med en nydelig hage bare et kvartal lenger bort!

Hagevekster

Frodig og fint midt i London

Denne hagen er en privat hage, og slike pleier vanligvis å være avstengt fra alminnelig bruk. Man må ha nøkkel for å komme seg inn. Men akkurat denne private hagen blir holdt åpen for publikum, nærmest på dugnad! Den bugner av masse forskjellige planter; blomster, trær og busker. I tillegg er der en liten dam, en fontene med rennende vann og opptil flere parkbenker. (Benkene fortjener en egen bloggpost, så dem får du se senere.)

En variant av gullregn?

Gult og glitrende i sola

Jeg er intet hagemenneske og aner ikke hva disse buskene heter. Det var i alle fall busker, ikke trær, selv om de var ganske høye. De gule blomstene minnet meg om gullregn, bare at de ikke hang ned – de sto spenstig opp og struttet ut i lufta. På det øverste bildet ser du buska, helt til høyre. De minnet meg litt om marisko også, selv om de ser litt annerledes ut. Samme hva de heter – de gjorde meg glad!

Hvit gullregn?

Hengende blomster, stående tre.

Dette treet var også nydelig. Det var ganske høyt, og fullt av slike hengende klaser med hvite blomster på. Det minnet nesten om gullregn, bare at de var hvite og litt tynnere. Jeg tenkte med en gang på de fine nyttårsrakettene som har sånne brede, sølvfargede striper som glitrer og blir hengende igjen på himmelen – sånn så nesten disse blomstene ut. Jeg overså glatt min lille pollenallergi for å kunne sitte like i nærheten av disse…

Gartnerne

Oppsynsmenn og gartnere

På en husvegg som vendte inn mot hagen, fant jeg disse tre. De to til høyre står og ser ned på en liten dam hvor det lever gullfisker (!) og rumpetroll. Jeg satt på en benk vendt mot denne dammen, og observerte også et utall insekter av forskjellig slag som summa rundt, samt småfugler som spiste insektene. Gullfiskene var ganske sky og gjemte seg under vannliljebladene store deler av tida. Vannliljene var avblomstra, så det var bare de grønne store bladene som lå igjen.

Selv store, travle verdensbyer har sine stille oaser når man vet hvor man skal se etter! Jeg tilbrakte en drøy halvtime på benken, akkurat lenge nok til å lese ferdig boka jeg holdt på med. Og spise en cookie jeg hadde med. Fine storbyen sin min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s