42 timer med paradis

Tre musketerer
Tre musketerer på hyttetrammen

Man tager hva man haver. For eksempel en sjuåring og et par firbeinte og en hyttenøkkel. Så reiser man opp på fjellet med sekk og fiskestang og hele greia. Og snop. Vading av flomstore elver hører med, kveldssol på trammen er en bonus.

På vei opp St. Olav
To stolte og glade turkompiser tar en pust i bakken

På den ene dagen man i realiteten har til rådighet, er det mange alternativer på menyen. Topptur, bading, fisketur, langvandring eller latskap. For eksempel. Etter frokost gikk vi for topptur-alternativet. Det å komme seg høyere enn toppen bak til venstre var viktig, for ‘Boa’ har vært på den lille toppen men ikke på den store her hvor sjuåringen er. Og strutter av stolthet allerede.

Utradisjonelt
Det var ikke alle hilser i hytteboka som var like tradisjonelle, kan man si, for turistforeningen generelt.

Når små to- og firbeinte har gått til ro og man sitter alene våken i stua, må man jo underholde seg selv. Jeg leser gjerne hyttebøker, i alle fall ei lita stund. Noen ganger finner man uvanlige ting. Denne var intet unntak! Jeg aner ikke hva som står der, men skjønner naturligvis ordet/begrepet BOT. Jeg lurer på om noen andre gjester der skjønner mer.

Isflak
Kongen av isflakene og hans publikum

Da ungene på nabohytta etterhvert kom ut, havna hele gjenget ganske snart nede på snøbreen som lå i den ene enden av vannet. Å slå på kanten med plankestubber for å få løs biter («isflak»!) ble raskt en yndlingsaktivitet. Mens sjuåringen ‘min’ sto og jobba med saken, løsna plutselig et digert flak – med ungen oppå! Heldigvis hadde han nærvær nok til å raskt hoppe over på trygg grunn, rett før flake løsnet og gled utover. Da var han så kul at han fant opp sin egen isflakmakerdans, til de andres småskeptiske og motvillige beundring.

Tverrbrennstua
På vei tilbake til Tverrbrennstua etter isbading

Tverrbrennstua på Beiarfjellet er lett tilgjengelig. Det er en drøy kilometer, halvannen, fra hovedveien og bort til hytta, og det er ikke noen høydeforskjeller å prate om. Et par elver krysses vanligvis på klopper, skjønt vi måtte vade dem i temmelig dypt vann ettersom snesmeltinga i fjellet er en måned forsinka i år. På gammelhytta er det lov med hund, på nyhytta har man bekvemmeligheter som steikeovn.

Det finnes flere slike hytter i området, hytter som er lett tilgjengelige for kortere eller lengre opphold. Og juli har såvidt startet, sommeren er enda lang. Det gjør meg pussig nok ingen verdens ting…

Advertisements

3 thoughts on “42 timer med paradis

  1. Jeg måtte ha vært 7 år igjen. Da hadde min store drøm vært å blitt med deg på tur. Ikke for det, jeg hadde jo foreldre som sørget for både turer og mer til og Speider var jeg og. Men alt virker så koselig likevel. Tenk for noen gode minner du gir 7- åringen. 🙂

  2. AltGodt: Takktakk, det var en kjempetur. Du må bli med dit en gang!

    Meg: Sjuåringen og brødrene er veldig glade i å være med meg på tur, og jeg gleder meg stort over å ta dem med når det passer seg slik. Du og jeg møttes jo i påska, på Gjælentunet! Tror du er veldig flink til å dra på tur, det har jeg i alle fall inntrykk av, og det vil feste seg i barnesinn 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s