Jeg ber bare om tilgivelse

Det var ikke meningen at det skulle bli sånn. Det var du og jeg, sene kvelder så vel som tidlige morgener. Det var vi som delte gleder og sorger, opplevelser og tankesprell. I lange tider var det oss, og vi hadde det så godt sammen. Jeg visste hvordan du funka, du var klar for det jeg hadde å by på. Omgivelsene visste at vi hørte sammen, på et vis. Det var godt at jeg var din og du var min.

Helt til jeg var utro.

Det var ikke meningen. Det var ikke planlagt, det var ikke overlagt. Det bare ble sånn. Kanskje var det været – det aldeles forferdelige sommerværet – som tok motivasjonen min og grusa den ettertrykkelig. Kanskje var det oppdagelsen av nye venner som jeg kunne dele ting med, ting jeg ellers ville delt med deg. Kanskje var det bøkene, som ga meg stimuli i lange baner og gjorde deg litt mer overflødig. Kanskje var det vanen, den farlige greia der du ble en vane for meg og jeg tok deg for gitt, der jeg var så vant til deg at jeg ikke lenger skjønte jeg var nødt til å ta vare på deg for at forholdet skulle fortsette. Kanskje var det den monotone gråheten og regnet som gjorde at det jeg trodde var mine vaner og valg og grenser, med ett ble visket ut. Jeg vet ikke.

En dag var det ikke lenger deg jeg kom til med bildene mine. Det var ikke du som fikk engasjementet mitt når det bare måtte ut. Det var ikke deg jeg tilbrakte en og annen kveld med, som jeg koste meg sammen med og anstrengte meg litt for å please. Det var ikke deg jeg delte opplevelser med, ikke deg jeg kom til når jeg hadde noe å fortelle.

Det var rett og slett ikke deg lenger, du hadde mistet plassen din.

Tilsynelatende, i alle fall. For sannheten er at jeg savner deg. Når jeg ser på deg, blir jeg litt øm i blikket. Jeg vil tilbake til der vi var, jeg vil dypere inn i det vi hadde. Jeg vil at du skal være den jeg kommer til med det jeg har på hjertet. Jeg vil se hvordan du har rom for engasjementet mitt, vil se hvordan du motiverer meg når jeg egentlig kunne vært slapp og dau. Jeg vil at vi skal dele minner sammen igjen, at det ikke skal være over men komme på sporet. At vi skal komme på sporet igjen, sammen. Jeg vil at alt skal bli som før, bare bedre.

Så kjære bloggen min, kan du tilgi meg?

Advertisements

2 thoughts on “Jeg ber bare om tilgivelse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s