Gleden ved å ta grundig feil

I det siste har det vist seg at jeg har tatt grundig feil av en person jeg trodde jeg kjente – og det var i vedkommendes favør. En person jeg har kjent i flere år og står nært. Jeg trodde jeg visste hvordan vedkommende ville takle/forholde seg til en bestemt ting som har skjedd for ikke lenge siden, og jeg var forberedt på å få et mer distansert forhold til vedkommende. Jeg så for meg at vi begge ville være komfortable med at vennskapet langsomt men umerkelig ble mer distansert og potensielt nesten døde av seg selv; og at vi begge ville ‘holde på vårt’ og på hver vår kant være litt skuffet og litt oppgitt og litt likegyldig over den andre.

Og så tok jeg feil.

Jeg tok feil, for den jeg trodde jeg kjente viste seg å være langt mer raus, omsorgsfull og modig enn jeg holdt vedkommende for å være. Hele vennskapet har kommet styrket og modnere fra det, og det er utelukkende vedkommende person sin fortjenesten, ikke min.

Jeg har ikke vært så glad på lenge for å ta så fullstendig, grundig feil.