Snø på Landegode

Kanskje er det høsten som gjør det. Som gjør det slik at dagene bare flyr av gårde og suser unna, en etter en. Det er sjelden noe stress, men det er noe hele tiden. Jobbing her, en aktivitet der, sosialisering innimellom og i det hele tatt. Jeg hadde forventa at tida etter Parkenfestivalen skulle bli litt langsommere, litt roligere, men nei. Den går like fort. Minst.

Landegode
Snø i toppene på Landegode

Og i dag morges kom det endelige beviset på at høsten lurer i krokene. Det var sne på toppen av Landegode. Det så bare ut som et lett dryss av melis og ble borte i løpet av dagen. Men like fullt. På Landegode var det hvite topper da jeg gikk morgentur med hunden i dag, under det våkende blikket til ei diger kongeørn som sirkla i lufta over oss. Senere på dagen så jeg at også Børvasstindan hadde fått det samme hvite drysset i høyden. At skogen i fjellsida langsomt er i ferd med å gå fra grønt til gylden gul, hører på et vis med.

Landegode
Etter solnedgangen bak Landegode

I kveld var sneen borte. Landegode fremsto mørkeblå mot en gylden bakgrunn i tida etter at sola hadde gått ned. Ospen raslet med sine nygyldne blader mens jeg og pelsdotten tusla oppover bakken i skjømminga. Reven vi møtte i går hadde kanskje gått og lagt seg, han var ikke å se. Vel inne i stua har hunden krølla seg oppi senga si, mens jeg sitter i sofaen med beina på bordet og drikker te, Cachemere.

Hei, september. Velkommen skal du være.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s