The sound of the ocean speaks volumes

Ved havet

Ettermiddag ved havet

Det er noe med lyden. Ikke bare med lyden, for all del. Lukta og synet spiller også en rolle. Men lyden. Lyden av bølger som slår mot land, enten det er strand eller berg og knauser. Lyden av havet. Et jevnt brus som kan hviske og brøle om hverandre.  Som noen ganger nærmest klukker og ler, og andre ganger fyker opp som et løvblad i høststorm. Noen ganger er lyden av havet minst to lyder samtidig – bruset av vann i bevegelse, og det dype drønnet av kampesteiner som slår mot hverandre på havets bunn når stormen herjer og raser.

Vi snakket om det en gang. Om lyden av havet og hvordan det virker beroligende. Om tante som var så redd for havet men lærte seg å elske det etter å ha hørt havet konstant ei hel helg. Om hvordan lyden på et eller annet vis taler til noe vi ikke helt kan sette ord på.

Byen vibrerer og man kjenner pulsen av livet.
Ute på landet regjerer årstidene og der merker man naturens puls.

Men havet. Lyden av havet er pulsen til evigheten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s