Der folk flest befinner seg

På en godværs-søndag i Bodø fordeler byens befolkning seg grovt regnet på to steder: Moloen og Keiservarden. Enten holder de seg ved sjøen og tar turen ut på moloen, okkuperer bord og benker og det som ellers er tilgjengelig for en dag ute – eller så går de til Keiservarden. Denne gangen valgte jeg det samme som den andre halvparten. Jeg tok turen til Keiservarden søndag formiddag.

Bodø

Bodø sett fra rett over tregrensa på vei opp mot Veten/Keiservarden

Det finnes mange veier som fører til Veten, som Keiservarden egentlig heter. De to mest populære går fra hhv Maskinisten (et utfartssted ved markagrensen i Bodø) og Turisthytta (et annet utfartssted, som ligger litt mer i høyden). Jeg valgte turen fra Turisthytta. Det er fire kilometer fra Maskinisten til Keiservarden, og hele går langs asfaltert vei. Fra Turisthytta er distansen til toppen bare 2,2 km, og da går man først på grusvei, deretter på sti gjennom bjørkeskog, og etterhvert dels på berg, flåg og stein over tregrensen. Høydeforskjellen fra Turisthytta til toppen av Veten er bare drøyt 200 meter, så hvis man gir seg tid, er dette en høyst overkommelig tur for de aller fleste.

Oppover

Over halvveis, snart oppe!

Stien er tydelig hele veien, og preget av å være godt brukt. Fra veidelet ved Svartvatnet finnes det i prinsippet to ruter, rett frem og opp Skyttedalen, eller til høyre mot Svartvatnet og deretter stien opp. Det er ikke lenger mellom rutene enn at man ser fra den ene til den andre, og om man vil, kan man enkelt bytte underveis. Like før toppen møtes de. På bildet over går jeg ruta fra Svartvatnet, mens de som går Skyttedalen kommer på den slake kammen til venstre i bildet, på andre sida av bjørkeskogen. Det gode er dessuten at man ikke er avhengig av å være kjent eller vite hvor stien går – man følger bare stien til man er gjennom skogsbeltet, og så er man ‘ute’ og SER simpelthen hvor ruta er nødt til å gå. Det går ikke an å gå seg bort på vei til Keiservarden.

Emre og folket

Det var fullt av folk og hunder i fjellet denne søndagen

Ser du godt etter på bildet over, ser du en drøss av folk. Det var enda flere på toppen. De som går langs veien opp fra  Maskinisten, kommer til toppen fra motsatt side av der stien er. Derfor er det alltid mer folk på toppen enn det er på stien, selv når det er folk nesten hele veien langs stien. Man hilser og smiler, og det skal godt gjøres å ikke møte noen man kjenner et eller annet sted. Da jeg stoppa og tok bildet over, hørte jeg en barnestemme rope der oppe: «Mamma, mamma, det kommer en stor ulv oppover! Men han e i band!» Jeg tror kanskje jeg vet hvem hun siktet til.

Gapahuken

Gapahuken har Vestvendt åpning. Den er tilgjenglig for hvem som helst når som helst.

På toppen av Keiservarden er det flere ting å utforske. Man kan spise medbrakt mat ute eller i denne gapahuken, man kan utforske retningsskiva, eller man kan nyte utsikta og selskapet og sånn. Selv valgte jeg å nyte utsikta; turen var så kort at jeg hadde valgt å ikke ta med meg mat oppover. I bakgrunnen ser du fjellrekka som etterhvert går over til å bli Lofoten. I bildet ser du mest Vesterålen og innover mot Ofoten. Lofoten begynner ca i venstre bildekant.

Mot sørvest

Utsikt fra platået på toppen av Veten/Keiservarden og mot sydvest. Sandhornøya og Fugløya er karakteristiske og lett gjenkjennelige.

Ytterst i Lofoten ligger Røst. Øya Røstlandet, hvor de fleste bor, er så lav over havet at den ikke er synlig fra Bodø by. Men når du går opp mot Keiservarden, blir Røst synlig. Rett over tregrensen aner du den såvidt, men her oppefra ser du den godt på klarværsdager som denne. Mot sydvest ser du også et par karakteristiske formasjoner som ligger på øyer og er lett gjenkjennelige. Øya som her fremstår som nummer to fra venstre heter Sandhornøya, og fjelltoppen som er formet som en liten spiss rett over hodet på personene til venstre, er selve Sandhornet. Det er 993 m.o.h. Bak varden på bildet ser du et stykke land som er litt flatt. Det er øya Fleina. Det går en lokal hurtigbåt nedover denne veien og innom flere småsteder. Det er veldig mange år siden jeg tok den.

Det var mye folk i fjellet denne søndagen, i alle fall her. Det visste jeg at det ville være. Vanligvis er jeg skeptisk til begrepet ‘folk flest’. Men når de befinner seg i fjellet på dager som denne, er det helt greit. Her er plass til oss alle, og det hele er både gratis og dessuten godt for både fysisk og mental helse. Så da så.

2 kommentarer om “Der folk flest befinner seg

  1. Härliga bilder från toppen!! Det är verkligen ett fantastiskt landskap här runt Bodö.
    Vi funderade också på att ta oss upp på keiservarden igår, men valde Molon – och Mjelle. Där runt sandstranden var det också en hel drös med folk. Men som du skriver – det finns plats för alla!
    Så fantastiska höstdagar vi haft!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s