Tenker du bedre når du går?

Det sto det i tekstmeldinga fra pappa en kveld. Tænk du bedre når du går? Jeg svarte med et enkelt spørsmålstegn. En ny og like kryptisk melding kom, og jeg svarte: «Har du drukket?» Da ringte han meg og lo. Det viste seg at begge meldingene var en referanse til noe i Lars Saabye Christensens bok om ‘Berhard Hvals forsnakkelser’. Den hadde mamma med til meg litt tidligere, på lån fra pappa. Jeg har ikke begynt å lese i den enda.

Den ligger omtrent midt i bunken. Sammen med bøker av Helge Ingstad, Linn Ullmann, Kjetil Bjørnstad og Stig Sæterbakken. Blant annet. Stabelen ligger på ei hylle og er lett å overse i hverdagen, men det hender jeg hører dem rope på meg. Bøkene, altså. De roper og vil ha oppmerksomhet og tid, men jeg snur ryggen til og finner på noe annet.

Jeg vet ikke når det var den tida forsvant. Men på et eller annet tidspunkt føltes det som om jeg ikke har tid til å lese bøker mer. Jeg, som elsker bøker og kan bli så oppslukt at jeg glemmer å spise og nedprioriterer søvn, har ikke lest en roman fra ende til ende på aldri så lenge. Seriøst. Tida går med til så mange ting; det er jobb og aktiviteter og turer med hunden og spontane sosialiseringer og interaktive nettforbindelser av ulikt slag, og på et eller annet tid har jeg klart å la roman-lese-tida gli gjennom fingrene mine og bli borte.

Og jeg savner det. Jeg savner følelsen av å være oppslukt midt inne i ei bok jeg liker. Jeg savner følelsen av å lukke boka etter å ha lest siste side og si til meg selv «Hmh, det var den boka. Det var (fyll inn et adjektiv her)…»

I 2007 begynte jeg å lese bloggen til en person som jeg siden da bare har kjent til via nett, via vedkommendes blogg. Det var noe med stemmen i bloggen som traff meg i magen og merka meg. Så går verden videre, og tilfeldigheten vil det slik at jeg med ett oppdager at noen jeg har blitt kjent med i den virkelige verden, er personen bak akkurat den bloggen. Jeg forteller henne det, forteller om hvordan jeg satt på et lite soverom i et land langt unna og leste meg gjennom arkivet hennes og fulgte med på det hun skrev. Vi prater om alt vi har felles, og om alle berøringspunktene som finnes selv om vi aldri har møttes eller kjent hverandre før.

Så leser jeg bloggen hennes igjen. Går tilbake til et tilfeldig tidspunkt i arkivet og leser. Hennes kjærlighet til bøker og leseglede skinner gjennom. Selv når folk leser ting hun ikke ville valgt selv. Og gleden over å kunne bidra til å åpne en ny verden for leseglade folk i alle aldre. Den skinner også gjennom.

Og jeg tenker «Søren heller. Jeg må lese flere bøker. Jeg må lage rom i hverdagen for å lese ei bok i ny og ne, jeg må sørge for at lesetida ikke bare blir borte mellom fingrene mine.»

Nå har jeg laget meg en plan. Jeg har gitt meg selv bok-kjøpe-stopp frem til jeg har lest de åtte bøkene som ligger i en stabel.  Det får ta den tida det tar. Og så skal jeg forsøke – om jeg lykkes, er et åpent spørsmål – å tilbringe mindre tid på internett til fordel for å heller klappe sammen laptopen og lese ei bok mens jeg drikker te. For eksempel. Jeg skal lese flere bøker i 2013 enn jeg har gjort … på flere år, tenker jeg. Jeg skal, så får jeg heller prioritere litt hardere med tida.

Hvis det går. Wish me luck, jeg trenger det. Kanskje legger jeg ut leseliste som et slags sidespor på bloggen etterhvert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s