Nå har sola snudd

Vi legger ut på veien før lyset har stått ordentlig opp.

Ny dag. Ny road trip. Vi har et ærend som vil ta oss opptil flere steder, og vi trenger dagen. Så vi står opp før lyset og gjør oss klare, sånn at i det øyeblikket vi legger ut på veien, er dagen i ferd med å gry og vi får med oss hver detalj. Isroser pryder frontruta når jeg setter inn i bilen, men skrapes bort. Vi må jo se veien, tross alt. Selv om himmelen og alle fargene er mer fristende.

Lyset smyger seg stadig lenger opp. Vi setter kursen mot sørøst.

Dagen bærer med seg både kjøreturer og fergeturer. Vandreturer og tusleturer. Det handler om møter. Møter med mennesker, møter med historier, møter med fortid og nåtid. Så mange tråder, så mange alternativer, så mange muligheter. Alle de løse trådene samles opp, en etter en. Og overalt, hele tida og innimellom, er det lyset. Fargene. Sola snudde i går, og fargene i dag er overveldende sterke i enhver nyanse.

Jage lyset og motivene

Min egen glede over å streife i dette eldoradoet matches av gjestens glede over opplevelsen. Når det er ti minutter til ferga går, tar hun kameraet med seg og stikker i den retninga hvor den fine utsikta er. Hinnøya, Møysalen, Aust-Vågøya, Brottøya. Alt ligger der. Jeg har sett det før og koser med hunden istedet. Han fryder seg over å få være med på ny ekspedisjon. Så kommer ferga.

Signert av Mr. Hmmm??

Vi kjører gjennom Kabelvåg, og på et falleferdig hus rett ved E10 ser vi denne karen. Motivet er signert Mr. Hmmm??. Det er samme artist som står bak en rekke motiver jeg tidligere har blogget fra Henningsvær. Vis a vis dette motivet er et busstopp. Inni busskuret er to andre motiver. Et av dem er av en som kaller seg ‘Høtt’, det andre er usignert men jeg mistenker Dolk. Who knows? Det slår meg at jeg må dra tilbake og tilbringe mer tid i Kabelvåg. Der er utvilsomt flere verk jeg gjerne skulle sett.

Utsikt fra Svolvær mot sør i 14-tida.

«Ja, bære kom!» sier en når jeg ringer og lurer på noe. Det er betegnende for hvordan dagen blir. Folk tar seg tid, er glade for å prate om noe som engasjerer dem, deler gjerne av det de vet. Uansett hvem de er, uansett hva vi vil vite. Det er to dager til jul og skulle man tro media er alle sugd inn i en virvelvind av gaver, mat, shopping og whatnot. Men nei. De vi møter har god tid, disker opp med sitt beste av mat og drikke, og ikke minst: De prater med oss. Ikke TV på, ikke radio som surrer i bakgrunnen, ingen sideblikk mot mobilen eller frem med padda. Helt uten elektroniske hjelpemidler blir det sosiale samværet med ett mer personlig uten å bli intenst eller krevende. Det gir meg noe å tenke på.

Blir aldri lei av å knipse

Det er det samme overalt vi kjører. Så snart der er flere biler enn oss underveis, ser vi biler som har stoppet i veikanten. Du kan ta gift på at foran bilen står en person med kamera. Vi er i Tengelfjorden akkurat her. Raftsundet ligger blikkstille mellom fjellene og speiler himmellyset som best det kan. Frostrøyken danser langsomt over vannet her og der. Og det eneste vi gjør her, er å se.

Det er nesten synd at midten av mørketida er over.