Dronningen av prokrastinering

Dronningen av prokrastinering, det er meg. Hei, jeg heter Elisabeth, og jeg prokrastinerer.

I det siste har jeg bygd opp ei eviglang liste over ting jeg skal gjøre, men jeg gjør ingen av dem. Det er ikke snakk om flink-pike-syndromet, og om å tilfredsstille andres forventninger uten hensyn til meg selv. Nei, det handler om ting jeg vil, ting jeg har valgt, ting jeg frivillig har tatt på meg, og noe av det er aldeles hverdagslige ting. For å si det pent. Det ergrer meg at jeg ikke klarer helt å tuppe meg selv bak for å komme i gang, og det ergrer meg at for hver dag jeg venter med et eller annet, bare baller det på seg på lista mi. Jeg vil ikke ha det sånn.

Og frem til i dag har det vært litt kjipt. Men etter å ha delt frustrasjonen med en engere krets venninner på nettet, og etter at alle hadde delt sine frustrasjoner på forskjellige områder, fikk  jeg plutselig energi og inspirasjon – og vips hadde jeg fått gjort flere ting som har venta ei stund, og som jeg nå kan krysse av på lista mi. I tillegg har jeg skaffet meg en arbeidsdate med ei venninne en dag vi begge har fri. Jeg har et skriveprosjekt av begrenset omfang som jeg MÅ få ferdig, hun har noe tilsvarende. Nå skal vi møtes og sitte og jobbe sammen, med hvert vårt prosjekt, og dermed forhåpentligvis komme veldig langt med det vi skriver. Kanskje helt i mål, om vi er heldige.

Møt inspirasjonen selv; min venninne Memory fra Malawi:

Memory på moloen, en høstdag i 2012.

Memory på moloen, en høstdag i 2012.

Memory kom opprinnelig til byen på et statsstipend for å studere et år. Hun var så flink at hun fikk innvilget et ekstra år – som den eneste noensinne, etter hva jeg forstår. Og jeg sa en gang til henne hva jeg tenkte inni meg – at hun burde ta en doktorgrad. Det gikk til hjertet på henne, og nå sysler hun med tanken på hva en slik grad kan bestå i.

Hun kommer fra et land som rett og slett ikke har noen form for offentlig sosialtjeneste, og med sin snart fullførte mastergrad i sosialt arbeid, er hun enten gal – eller veldig, veldig modig. Jeg heller mot det siste, og tror at hun kan bli en person som etterhvert utgjør en stor forskjell for mange. Slik hun har utgjort en himmelvid forskjell for meg; et bunnsolid menneske fra innerst til ytterst.

Jeg kjenner meg heldig som har henne i livet mitt.

2 kommentarer om “Dronningen av prokrastinering

  1. Det er godt å ha noen å se bort på og opp til når man trenger et ekstra dytt i riktig retning!
    Prokrastinering er kjedelig, men om ikke annet er det utbredt, så man finner alltid noen å dele tullete historier med mens man venter på tiltaket, haha. En gang, i forkant av en eksamen, tok jeg meg selv i å sortere fyrstikker. Ikke noe som vanligvis står på min liste over hobbyer, for å si det sånn.
    Fortsatt god helg! Klem fra Paris!

  2. Velkommen hit, Synnebollen – og jah! Det er veldig godt med noen som kan (og får) tuppe meg bak – og gjør det! De siste dagene har jeg faktisk fått gjort mye, prokrastineringen har gått over. Veldig godt. Lørdag gjorde jeg dessuten årets vårrengjøring hjemme i tillegg – hurra 🙂 Noen ganger kan det å prokrastinere være veldig produktivt. Heldigvis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s