Yess, det er sommer…

…og sommeren kommer ikke bare med sol og varme. Den kommer med musikk. Jeg er en periodisk musikklytter sånn til vanlig, men når sommeren kommer, er det som om den har sitt eget soundtrack. Det er noen sanger som simpelthen bare er sommer for meg. Låten som er overskrifta på dette innlegget, for eksempel. Det bare oser sommer av den.

Gammel, klisjè og kommersiell. Men ÅH så kjær. Dette er sommer for meg.
Gammel, klisjè og kommersiell. Men ÅH så kjær. Dette er sommer for meg.

For en hel del år siden kjøpte jeg men en CD med det talende navnet «Yess, det er sommer!». Utgivelser fra McMusic er ikke akkurat kjent for kvalitet, først og fremst, men det er noe med denne CD’en. Den inneholder en eklektisk blanding av gammelt og nytt, ingenting nyere enn fra 2003 (da den kom ut). I dag ville dette vært en playlist på Spotify eller Wimp, ikke noe mer. Men åh.

Det åpner naturligvis med tittelsporet. «Yess, det er sommer!» er det ultimate soundtracket fra alle mine somre i Oslo. Det ble en del av dem. Det er sommerpils med gode venner, det er romantiske nattevandringer med en kjekk ung mann gjennom store deler av byen fordi ingen av oss ville at natta skulle slutte, det er late dager i en av byens parker, det er båttur på fjorden med jobben – og bytur etterpå. Bo Kaspers Orkester og «Hon er så söt» er Trondheim og han jeg møtte i et bryllup hvor vi begge hadde hver vår finger med i spillet. Den er konsert på Trondheim Torg ei uke seinere og hans arm rundt mine skuldre, mitt kinn mot hans kinn. «Kärleken ventar» og Kent er en sommer for ikke lenge siden – en gammel låt som for lengst var forsvunnet fra hitlistene før den med ett fikk gjenklang hos meg, den sommeren jeg befant meg nordaførr og han jeg tenkte på hele døgnet, var i byen der jeg vanligvis bodde. Jeg visste at det var åtte uker til vi skulle ses igjen, så sju, seks, fem… Det var kjærlighet, og den ventet. Da. Tre Små Kinesere er det også plass til på CD’en – Ikke Vær Dum. Den låten er sommer i Trondheim og fjortisdrømmen om Joakim med de mørke krøllene og blå øynene. Slave av Dum Dum Boys er varme netter utendørs i Slottsparken sammen med en sjarmerende journalist med varme hender og lystent blikk, og bading i bassenget på toppen av Sankthanshaugen. Tusen Bitar av Bjørn Afzelius går meg på nervene, samtidig som den ER sommeren der jeg ble sammen med B og gjorde det slutt noen uker senere og begynte på folkehøgskole på høsten.

Jeg kunne fortsatt slik for nesten hver eneste låt, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg bare lar den spille, en sen kveld, og lar hodet mitt på snikende vis gli hen til forgagne dager. Det hender ikke ofte, men det hender nå. I kveld. Det har vært sol og over tjue grader store deler av dagen, jeg har vært ute i frisk luft, jeg har starta badesesongen i havet og jeg har vært sammen med fine folk. Jeg har gått hjem i kveldssola før den forsvant bak Landegode og dis-skyene på vesthimmelen.

Yess, det er sommer. Jeg lurer på hva som blir soundtracket fra denne sommeren.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s