Med Gamle Salten til Røsnes

Noen ganger får man oppfylt en drøm som lenge har vært der. Plutselig er det ikke lenger en drøm, men en virkelighet som er tilbakelagt. Det er godt, det er rart, det er tidvis uvant. For noen dager siden hadde jeg en slik opplevelse. I Bodø ligger nemlig Gamle Salten ved kai; et gammelt skip som har gått i hurtigrute- og annen kysttrafikk. Jeg har tidligere spist ombord og drømt om å være med på tur. Nå fikk jeg det – og det ble en minneverdig seilas.

Røsnesodden
Røsnesodden

Hit skulle vi, til det gamle handelsstedet Røsnes, som ligger i Gildeskål kommune. Fra Bodø går man rundt Bodøhalvøya, vender sørover på innsida av Sør-Arnøya, går gjennom Beiarkjeften og fortsetter rett frem. Da ligger Røsnes der. Midt på 1990-tallet var stedet forfallent og nærmest forlatt. Men tre familier kjøpet det sammen og har restaurert det til sin fulle prakt igjen, og selv om de bruker det som privat feriested, er det innimellom offentlige arrangementer der. Som det jeg fikk gleden av å være med på.

RS Ruth Opsahl kom oss til hjelp
RS Ruth Opsahl kom oss til hjelp

På vei til Røsnes, rett før vi skulle legge til kai, fikk Gamle Salten problemer med navigasjonssystemet. Skipet ble liggende å drive ei stund, før det ble bestemt å snu nesen tilbake mot byen igjen uten å legge til på Røsnes. På bildet ser du Røsnes som en hvit prikk ytterst på odden bak Redningsskøyta. Trist, men forståelig at mannskapet satte sikkerheten høyest. Imidlertid fant de etterhvert ut at de hadde funnet og fikset feilen, og da snudde de skipet atter en gang – og så gikk vi til Røsnes likevel.

Hovedhuset på Røsnes, med vestvendt vinterhage.
Hovedhuset på Røsnes, med vestvendt vinterhage.

På Røsnes ble vi møtt av Marit Ellisiv Bakken, som tilhører en av de tre familiene som eier stedet. Hun, en kor-kollega og en musiker sørget for at alle båtpassasjerene fikk høre litt om stedets historie, ispedd sanger og viser av forskjellig slag. De hadde også fintfølelse nok til å ikke la det kulturelle innslaget bli for langvarig, men også gi oss tid til å gå rundt på området for å se, knipse og oppleve. Bakken er også kunstmaler, og hovedhuset fungerer som et galleri for hennes bilder.

Tablå i den ene stua
Tablå i den ene stua

Hovedhuset har flere stuer, et kjøkken og flere soverom. Blant annet. I den ene stua sto et tablå med en gammel sveivegrammofon, og den hvite firkanten du ser, er faktisk ei plate som ble utgikk av en herværende Bodøartist en gang i hans tidlige karrière. ‘Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden’ het den. Ikke spør meg hvor han tok det fra. I dag har han langt mer lettfattelige titler på sine album. Huset var forøvrig svært forseggjort både med tanke på innredning og visuelt uttrykk. Flere av rommene hadde tablåer her og der, men det var ikke overlesset og det var ikke klisjè-shabby-chic i det hele tatt. I stedet vitnet sted om elegant moderasjon og sans for detaljer uten å overdrive. God jobba!

Fra krambua på Røsnes
Fra krambua på Røsnes

Nede på brygga står et stort hvitt hus, og i førsteetasjen er den gamle krambua. Her står en rekke gamle varer og artefakter utstilt som om det var i går det var virksomhet her, og det var mye fascinerende å se. Mange av de øvrige deltakerne på turen var godt oppi årene, og jeg må innrømme at jeg koste meg litt med å sniklytte til deres samtaler her inne innimellom. «Jau, nu ska du hør. Det hær va sånn vi brukt når vi…» og lignende utsagn fenget oppmerksomheten – både hos meg og andre.

Litteratur til folket!
Litteratur til folket!

I et hjørne av krambua var det en rekke litterære tekster av ulikt slag. Både kommunisme og korndyrking var tydeligvis noe som opptok folk da Røsnes var i drift, og her var også gamle utgaver av forlengst nedlagte aviser som f.eks. Nordlandsposten. Det er ikke vanskelig å forestille seg en hamsunsk person mysende gjennom tekstene for å lære, for å tilfredsstille nysgjerrigheten, for å være en besserwisser som forteller de andre hva dette handler om mens han henger på krambua og egentlig gjør  fint lite. Åh. Nostalgi.

Farvel, Røsnes! Jeg kommer gjerne tilbake - til lands eller til vanns.
Farvel, Røsnes! Jeg kommer gjerne tilbake – til lands eller til vanns.

Alle gode ting har en ende, så også besøket på Røsnes. Sola skinner døgnet rundt, men på et tidspunkt ulte pipa på Gamle Salten, og da visste alle hva det betød. Det var bare å kare seg ombord igjen, via landgangen, selv om det ikke på langt nær føltes som kveld. Jeg nikket farvel til Røsnes, for denne gang. Jeg har veldig lyst til å dra tilbake, og etter sigende er det en slags kulturfest der på sensommeren. Kanskje det er en mulighet for å dra dit da.

Kongeskipet 'Norge' ved kai i Bodø
Kongeskipet ‘Norge’ ved kai i Bodø

Etter en drøy times seilas var vi vel tilbake i byen igjen. Gamle Salten ligger ikke på sin vante plass om dagen, for der holder denne dama til – kongeskipet Norge. Dronning Sonja er på fottur på Helgeland eller deromkring, og i helga skal hun være på offisielt oppdrag i Lofoten. Dit skal hun seile med kongeskipet, som frem til da ligger ved kaia rett utenfor Hovedredningssentralen og Kystradioen. Kanskje like greit?

Et eventyr er over, en drøm er realisert. Jeg har vært på Røsnes-seilas med Gamle Salten. Ikke rart jeg ble sittende lenge oppe den kvelden for å fordøye dagens inntrykk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s