Granskuddsirup á lá Lena

Det var min venninne Lena som gjorde meg oppmerksom på det. At det går an å lage sirup av granskudd. Ikke bare det, granskuddsirup skal visstnok være både godt og helsebringende. Jeg kunne jo ikke la det gå uprøvd. En dag tidlig i juni tok jeg derfor med meg hunden og la ut i skogen for å oppsøke grantrær. Da jeg fant dem, plukket jeg skudd i en pose.

Granskudd i vann i en kasserolle. Dette skal bli sirup!

Granskudd i vann i en kasserolle. Dette skal bli sirup!

Vel hjemme igjen gikk jeg gjennom granskuddene for å forsikre meg om at ikke noen kvister eller andre ulumskheter hadde sneket seg med. Skuddene havna i en kasserolle, og da de var ferdig ‘renset’, hadde jeg vann oppi kasserollen til de var dekket, og litt til. Deretter var det bare å sette gryta på kok. En snau halvtime skal det koke, sier oppskrifta.

IMG_6453

Klar for siling av avkok

Da vannet med granskuddene oppi hadde kokt en snau halvtime, var det på tide å sile ut avkoket. Jeg var redd for at bruk av sil skulle tillate små korn eller urenheter å komme gjennom, så jeg valgte å bruke et kjerringråd:  kjøkkenhåndkle. Jeg la simpelthen håndkleet oppi en bolle, tømte kasserollens innhold oppi bollen, og brukte deretter håndkleet for å løfte ut granskuddene og klemme ut mest mulig av vannet. Avkoket var gulgrønt av farge og så generelt uappetittlig ut, så jeg tror jeg dropper bilde av akkurat det.

Etter å ha skilt avkoket fra skuddene, målte jeg opp mengden. Deretter hadde jeg avkoket tilbake oppi kjelen, som jeg i mellomtiden hadde skylt helt ren. Det skal være to deler sukker til tre deler avkok – mine ni desiliter avkok skulle dermed ha seks desiliter sukker. Jeg hadde sukkeret oppi kasserollen med avkoket i, og lot det hele putre på svak varme. Først løser sukkeret seg, deretter blir hele massen lys rosa før den etterhvert antar et mørkere preg. Oppskrifta sier at det skal putre i to timer, men hos meg var det nok med litt over èn time. Det viktigste er at man følger med og ikke lar det bli for mørkt, og heller ikke for tykt.

IMG_6454

Steriliserte glass klare til å fylles.

Da sirupen var i ferd med å anta ei rosa farge, satte jeg stekeovnen på 180 grader. Deretter satte jeg inn fire små glass som har vært brukt til tomatpurè, fetaost og muligens syltetøy tidligere. Når glassene (og lokkene) får stå i ovnen på denne temperaturen ei stund, er de omtrent sterile når de tas ut. De er også skrekkelig varme, så jeg bruker ei pølseklype for å håndtere dem. Med sterile glass trygt plassert på korkmatte var det til sist bare å helle sirupen fra kasserollen og over i glass, for så å skru på lokket på hvert av glassene. (Forsiktig, lokkene er også varme. Bruk gjerne et håndkle eller en klut for å holde både på glasset og på lokket.)

IMG_6646

Kan brukes i dressinger, marinader, te og andre saker hvor man ellers ville brukt sirup eller honning.

Etter ei stund sier det ‘pop’ i lokket når sirupen kjølner og det danner seg et lite vakum. Jeg lot sirupen stå over natta på benken før jeg satte glassene i kjøleskapet. Sirupen har lang holdbarhet og kan oppbevares enten i kjøleskap eller vanlig kjøkkenskap. Mine glass skal fordeles på meg selv, min mor og ei god venninne. Noen dager senere var jeg på ny ute for å se etter granskudd for å kunne lage mer. Da var de imidlertid kommet så langt at de hadde begynt å sprike (i stedet for å være knopp-formet), og da er det for sent. Det blir altså ikke mer granskuddsirup fra denne kanten før til neste år.

I mellomtiden skal jeg bruke de desilitrene jeg har med omhu.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s