Ferie er bygg

Å være på ferie er å se andre byggverk enn dem man omgir seg med til daglig. Det er å se kirker og slott, restauranter og ruiner, møller og låver og polkagrisbakerier. For eksempel. Det er å se både gammelt og nytt, brukt og ubrukt, offentlig og privat. Å være på ferie er å utforske, og der mennesker har holdt til, finnes det ofte spor etter dem. Heldigvis.

Låveloppis
Låveloppis

Loppis i en låve. Loppis er noe mer enn vår norske idè om loppemarket; loppis er rett og slett bruktbutikk som kan finnes hvor som helst. Mange steder langs landeveien ser man skilt med loppis, og noen ganger har vi svinget dit skiltet peker. På denne låven kjøpte jeg ikke noe, men der var like fullt mye å se på. Og hyggelig betjening.

Nedlagt scene i klosterruiner
Nedlagt scene i klosterruiner

I disse klosterruinene ble det i mange år spilt utendørs-teater hver sommer. Det var alltid Shakespeare som sto på repertoaret. Nå er imidlertid den æraen over, og bare restene av det som en gang var scene og publikumsamfi er igjen. Det er litt trist. Jeg skulle gjerne sett en forestilling her i kveldsmørket, høre «Å være eller ikke være…» mens lufta svalnes etter en lang dag med sol og varme. Oh well.

Tre lokale spesialiteter i konstruksjonsverdenen.
Tre lokale spesialiteter i konstruksjonsverdenen.

Jeg hadde lyst til å knipse ei fin vindmølle. Nesten hver fordums storgård hadde hatt sin egen, så det var mange å velge blant. Jeg hadde lyst til å knipse en fin utgave av et steingjerde, som det er mye av på disse kanter. De er lave, bare akkurat så høye at sauene ikke kan komme seg over. Og jeg hadde lyst til å få et bilde av et av de tradisjonelle husene som har en helt særegen byggestil med høye halmtak. I dette kinderegget av et bilde fikk jeg oppfylt alle tre ønskene på en gang.

Crèperie Tati - velkommen, rockabilly 60ies!
Crèperie Tati – velkommen, rockabilly 60ies!

Midt ute på landet finnes et pannekakested; Creperie Tati. Det er som en tradisjonell ‘diner’ tatt ut av en amerikansk film fra 1960-tallet, med gamle fancy biler utenfor, jukeboks inne (som funker!), Elvis-plater og rockabilly-kledte servitriser med tidsriktig hårsveis og sminke. Blant annet. Det skader naturligvis heller ikke at maten er upåklagelig – jeg nøt mine pannekaker, min reisefelle nøt sin galette. Utfordringen var å begrense fotograferinga, for det var motiver og detaljer overalt. Ov-er-alt.

Camp'en til et filmsett vi var innom.
Camp’en til et filmsett vi var innom.

Ikke akkurat tradisjonelle byggverk, jeg vet, men like fullt – dette er noe jeg aldri har besøkt før; et filmsett. Dette er camp’en til et filmsett som holder på med en innspilling av en krimfilm som skal gå på tysk TV etter hvert. Den store hvite vogna er matvogna, hvor jeg fikk forsyne meg med en fortreffelig frokost. På motsatt side av veien sitter ei dame på trappa utenfor sminkevogna. Litt lenger bort i veien var stedet hvor de drev med selve opptakene. Hva man ikke får med seg!

Klosterkirkeruiner fra fordums dager
Klosterkirkeruiner fra fordums dager

I 1143 ble dette munkeklosteret grunnlagt av munker som opprinnelig kom fra Frankrike. Her hadde de både kirke og matsal, urtehage og sykestue. Det var egne rom for legfolk også. Dimensjonene spesielt på kirka er direkte imponerende, selv nå når det bare er ruiner som står igjen. Munkene her var både jordbrukere, håndverkere og bygningsarbeidere. Klosteret ble oppløst på 1500-tallet da reformasjonen kom, og i dag eies ruinene av staten.

Jeg har ikke nevnt slottet med vollgrav og båthavn i vollgrava. Jeg har ikke sagt noe om polkagrisbakeriet med verdensmesteren i polkagrisbaking i aksjon. Den röda stugan er ikke avbildet, og utsiktstårnet på toppen av bakken har jeg forbigått i stillhet. Man kan jo ikke nevne alt. Men at ferie handler om bygg av ulikt slag, skulle være hevet over enhver tvil.

Advertisements

2 thoughts on “Ferie er bygg

  1. Klosterruinene var helt magiske, spesielt de siste der (som ikke var ex-teaterscene). Det duftet av urter over hele området, og midt inni klosterhagen vokste et valnøttre som var i god stand. Det var sånn at jeg fikk lyst til å dra tilbake senere i sommer for å plukke valnøtter. Og samle urter til … et eller annet formål. Og sånn. Det er dessuten et sted man fint kan dra til med barn – just sayin 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s