Ferie er farger

Det er mange farger der jeg lever hverdagslivet mitt, og godt er det. Men det er også massevis av farger på ferie – andre farger, andre uttrykk, andre steder å se dem. Hver farge har sin skygge, sin nyanse, sin tone. Noen ganger vises det på bildene jeg tar underveis.

Rødt. Som i valmuer i blomst.

Den fineste farga jeg vet, er rød. Rød som i valmuene. Noen steder er nærmeste hele åkeren dekket av rødt, andre steder er det bare et rødt belte mot kanten av en grønn eller gul åker. På veggen i stua hjemme har jeg et bilde av Jan Harr, og der er oransjerøde valmuer veldig fremtredende. Bestemor hadde røde og gule valmuer voksende vilt langs husveggen sin. Å kjøre langs disse røde valmueåkrene minnet meg om begge deler.

F-gul
Gult. Som i rapsåkre overalt.

I forgrunnen en åker med havre, litt lenger bak er det ingen tvil: raps. Den gule farga som kommer når rapsplanten blomstrer, var i ferd med å innta åkrene både her og der, og man kunne nærmest se fra morgen til kveld at plantene modnet stadig mer. En åker som på morgenkvisten hadde ei smal stripe gult, hadde på ettermiddagen et bredt belte gult. Det var så gult at det nesten lyste.

F-grønn
Grønn. Som i umodne stikkelsbær.

Midtsommersaften ble feiret på en gammel prestegård, ved et rødt hus som hadde stikkelsbærbusker i hagen sin. De er grønne, hårete og sure – det så jeg da min vertinne forsøkte å spise et bær. De grønne stikkelsbærene har nesten gjennomsiktig skinn, og både det og frukten inni er grønt som bladene, som gresset, som resten av planten og som omgivelsene. De grønne bærene er et løfte om søtere og mørkere tider. Hvis man bare vet å vente litt.

F-Blå
Blå. Som i himmelen og havet. Og Bloksberg.

I Sverige finnes det et sagn som sier at på skjærtorsdag reiser heksene på sine sopelimer til ‘den blå jungfrun’, og det er denne øya. Et stykke uti havet, mellom Oscarshamn og Öland, stikker den blå jomfruen opp av havet. Vi seilte bare forbi med ei diger ferge – jeg skulle gjerne ha gått i land. Øya er nasjonalpark og beskyttet. Folk er ofte glade i å ta med seg steiner herfra, men historiene skal ha det til at øya ikke ‘liker’ at noe blir fjernet, og at medbrakte steiner bringer ulykke. Skal man kvitte seg med ulykken, må den stjålne steinen bringes tilbake til jomfruen.

F-grå
Grå. Som i måkevinger på flukt.

I Vadstena finnes en fantastisk fin promenade langs Vättern. En slags steinmur – nesten som en gammel steingard – skiller promenaden fra vannet. På steinen satt det en nydelig hettemåke, som det er mange av i byen. Jeg stilte inn alt jeg trengte på kameraet for å få frem de ildrøde beina og det røde nebbet, og fuglen satt som på utstilling. Så løfte jeg kameraet for å knipse. I samme øyeblikk kom et par andre måker som gjerne ville ha den samme steinen å sitte på, eller kanskje de bare ikke likte han som satt der og brisket seg i oppmerksomheten. Hva vet jeg. Resultatet ser du i alle fall over.

F-rosa
Rosa. Som i solnedganger skjult bak skyene.

En lang dag ute på vift. Et overdådig måltid som fylte både mage og hode og hjerte. Egentlig var det nesten sengetid, men jeg ville gjerne gå en liten tur, om så bare noen hundre meter. Måtte bare ha litt mer luft enn det jeg ville få mellom bilen og bungalowen. De andre to ble med ned til havet, og ut på ei brygge. To av oss knipsa begjærlig vakre motiver, den tredje var villig motiv. Og begge sto fint til da jeg fant mitt siste motiv i den rekka.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s