Sommeren er så mye i år. Den er sol og varme, og regnvær og grå konturer. Den er ensomhet langt til skogs, og nært fellesskap med et gjeng rundt et bord midt i storbyen. Den er hverdager hjemme og fridager borte. Det er mye som er sommer i år. Og i motsetning til i fjor, og til mange rundt meg, er jeg ikke værsyk, selv om de siste dagene her oppe har vært grå. Det er helt greit for meg. Sommeren er full av inntrykk og variasjon likevel, og da er jeg glad. Så langt, i alle fall.
En tilfeldig solnedgang, sett fra stua mi.
Det har vært flere kvelder som dette. Jeg koser meg, enten jeg sitter i stua eller tar turen opp på Keiservarden eller bort til yttersida av Bremnes. Noen ganger er kameraet med, andre ganger er det minnebrikken inni hodet som lastes opp – og bare den. Selv da jeg nylig var i Oslo og sola faktisk gikk ned om kvelden, var det fint. Lillarosa og imponerende. Kameraet fikk hvile, jeg ville bare suge inn inntrykkene. Dem var det mange av.
Is. Man skal alltid spise is når det er sommer.
Jeg var nylig i Oslo noen dager sammen med hunden min. Til tross for at det er nesten midt på sommeren, var det mange av ‘mine’ som var i byen og som hadde anledning til å møte meg. Også hunden fikk nye venner, deriblant en annen hannhund som ellers ikke liker noen hannhunder overhodet, sånn til vanlig. Det fineste var en kveld jeg var hos min beste venninne og hennes mann. Det endte med at jeg og de to mennene (hennes og en gjest) satt oppe til sent på natt og lo oss halvt i filler mens vi tømte ei flaske konjakk og noen glass akevitt. Blant annet.
Oslo sett gjennom hagetrær på Nesodden
For ei uke siden fikk jeg lov til å raide rabarbraen i hagen til en kollega. Det resulterte i 10 kg rabarbrastilker som ble med hjem. Rabarbrasirup, rabarbrapai, rabarbramarmelade med ingefær, og rabarbra-og-ananas-marmelade med kvann er det foreløpige resultatet av raidet. Jeg har også endel rabarbra i fryseren, klar til bruk ved en senere anledning. Noe skal bli rabarbra-og-jordbær-syltetøy – resten har jeg ingen planer for. Foreløpig. Med safte-og-sylte-boka til AltGodt mangler det ikke på inspirasjon; det er heller tida som skal strekke til.
Sommeren i år. Jeg liker den, så langt.
Elisabeths Eldorado 