Det må ikke være sol

Siden starten av juli har været her nord ikke vært mye å skryte av. Regn, blæst, gråvær og dager som inviterer til innendørs aktiviteter. Det er det i alle fall lett å tenke. Med gjester på besøk får man imidlertid et ekstra incitament til å komme seg ut likevel. Og når gjestene er glade i å være ute og ikke lar seg skremme av det grå, kan man ende opp med fantastisk fine turer likevel. Ei helg blir en miniferie der man minst hadde forventa det. For eksempel.

Egnarbua på Gjælentunet en gråværslørdag. Utsikt mot sør.
Egnarbua på Gjælentunet en gråværslørdag. Utsikt mot sør.

Gjælentunet er et anlegg som tilhører Bodø og Omegn Turistforening. Anlegget består av et nedlagt gårdsbruk med flere bygninger spredt omkring på et middels stort område, og der er blant annet fire bygg man kan overnatte i: Hovedhuset, Kårstua, Hundehuset og Egnarbua. Hovedhuset har et tyvetalls sengeplasser og kan leies av grupper. De øvrige er åpne for alle DNT-medlemmer som har standardnøkkelen. Jeg tok med et par tyskere og tre hunder til Egnarbua, som ligger helt nede i fjæresteinene. De var enige i at det var et godt valg. Å sovne til bølgeskvulp er aldri feil, uansett vær og årstid.

Jessica, Mia, Sappen og Emre koser seg i fjæra.
Jessica, Mia, Sappen og Emre koser seg i fjæra.

Fjæra på Gjælentunet er ganske stor. Når det er flo, er man henvist til svaberg og litt furuskog i vannkanten, men når det er fjære er det store områder som blir bare. Derfor kosta vi på oss å vente med tur til det var ordentlig fjære sjø. Belønninga var glade hunder, glade tobeinte og masse stimulans for hode, sanser og hjerte.  Den ene hunden var ei tispe med begynnende løpetid. Derfor stakk aldri hannhundene alt for langt unna. Den ene hannhunden var en nypensjonert trekkhund som etter et langt liv i flokk nå skal bli familiehund. Fra å være fast i line uansett jobb (løp/trening) eller fritid, har han nå fått bli en hund som kan gå løs og kose seg i naturen, og som får bo inne i stedet for i hundehus. Jeg trenger neppe si at han storkoste seg.

På vei hjem fra fiskeplassen
Jessica og Sappen på vei hjem fra fiskeplassen

På sånne helger betyr været veldig lite, når alt kommer til alt. Vi gikk turer, vi fiska, vi leste på sofaen og  laga herremåltider på en liten gassovn, vi spilte kort til uti de sene nattetimer og de av oss som ikke er gravide, drakk øl. Hundene fikk timevis med kos. Fisket forårsaket litt diskusjoner. Og jeg innså at jeg er mer snobbete på fisk enn jeg trodde. Da jeg først følte meg raus og gjestmild som velvillig lot tyskeren tilberede sin egenfangede fisk til middag, innså jeg under middagen at jeg like gjerne kunne spist en grandiosa. Argumentet om at vi bare spiser torsk i måneder med ‘r’ i, og at vi helst vil ha sei om sommeren fordi den smaker bedre, falt bort da begge ble servert fra stekepanne – totalt ihjelstekt og omtrent fri for egensmak. Oh well. You live, you learn.

Nå er det snart tid for ny tur. Og nå er sola tilbake, sammen med varmen. Jeg klager virkelig ikke. Ferien min var over rundt sankthans, men det føles ikke lenger sånn.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s