Det man ikke vet

Blåklokke i september
Blåklokke i september

Det er noen dager forbi høstjevndøgn, og det er i prinsippet høst. Like fullt står flere blåklokker i full blomst i fjæra, og denne har sogar en knopp som venter på å springe ut. Det er visst ingen som har fortalt blåklokka at det er sent i september, at vi er i Nord-Norge, og at blomstringssesongen i prinsippet er over. Blåklokka bare står der og blomstrer som om det var mai.

Sånn er det med mennesker også noen ganger. Man lever og blomstrer og lar livet gå sin gang. Så får man plutselig informasjon som snur opp ned på alt – akkurat sånn som blåklokka vil få sjokk når den første frostnatta kommer, når den første sneen faller.

Hva gjør man da?

Noen gir opp, legger seg ned og dør. Andre kjemper til siste slutt. Atter andre nekter å innse realitetene, og fortsetter som om ingenting har skjedd – så lenge det går.

Og noen. Noen kjemper seg gjennom det som kommer, uansett hva det er og hvor det kommer fra. De sparer på kreftene når de kan, tar til seg næring underveis og venter til sjansen kommer. Når dagen er der, når sneen smelter, når vinteren glipper taket og våren får overgrep, spirer de igjen.

Det kommer alltid en ny vår etter vinteren. Heldigvis.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s