En sommer er over…

En sommer er over, men minnene om den består sang Kirsti Sparboe en gang. Hun hadde helt rett. Sommeren er utvilsomt over, men jeg gleder meg fortsatt over minnene. For første gang på lange tider tok jeg meg en skikkelig ferie. Når høstkveldene blir mørke og kommer stadig tidligere, gjør det godt å bla gjennom bilder mens jeg drikker en kopp te. For eksempel. Fem eksempler, faktisk, og de kommer her:

Forrett hos Krakas Krog på Gotland
Apéritif hos Krakas Krog på Gotland

En del av ferien ble tilbrakt på Gotland. Jeg kom dit før de store hordene med turister og Stockhomsfolk-i-eksil, og det var et sjakktrekk. Avslappet, laidback og alt lett tilgjengelig uten kø og busslaster med andre folk. For eksempel fikk vi bord på Krakas Krog uten å ha forhåndsbestilt. Krakas er et fantastisk spisested som ligger nærmest i et veikryss sørøst på øya. Kroa minner mest av alt om et privathus ombygd til restaurant med servering i tre stuer, og såvel maten som servicen var mer enn upåklagelig. Førsteklasses er ordet jeg vil bruke. Jeg husker ikke helt detaljene, men mener bildet viser aubergine-chips, reddiker og noe jeg tror var en slags innbakt ost (i midten) på pinne. Det var en apéritif jeg vil huske smaken av lenge. Jeg har aldri likt reddik, trodde jeg, men denne kvelden innså jeg at jeg har vært en dust i 30 år. Reddikene var fryktelig gode!

IMG_6789
En rauk i havet nord på Fårö. Området er kjent for sine ‘raukar’.

Nord for Gotland ligger Fårö. Øya er kanskje mest kjent de senere årene for at Ingemar Bergman slo seg ned her, men den har uendelig mye mer å by på. Raukarna, for eksempel. En ‘rauk’ er en steinformasjon som oppsto etter siste istid for 10.000 år siden. Berggrunnen på Gotland og i området rundt (inkludert på Fårö) består for en stor del av korallrev som dannet seg for 430 millioner år siden, i silurperioden, da dette var et tropisk hav. Innimellom korallrevene ligger hardpakket kalkstein og leirholdig mergel. Da isen forsvant og landet etterhvert steg opp etter siste istid, tæret bølgene på de myke bergartene, mens de harde ble stående igjen som ubrytelige steinpåler. Å reise rundt og se på dem er et fascinerende syn, en opplevelse som bergtar og utfordrer både sansene og fantasien.

IMG_6878
Bristeklare peon-knopper i en hage utenfor ‘den röda stugan på landet’.

Det var i England jeg falt for peoner. Jeg vet ikke helt når og hvordan det skjedde, men det bare smøg seg langsomt inn i meg og ble etterhvert et faktum. Peoner er noe av det fineste jeg vet i blomsterverdenen. Og i hagen utenfor den röda stugan på landet i Sverige sto det ei stor peonbusk full av bristeferdige knopper. Noen sprang ut mens jeg var der. Jeg må innrømme at jeg var ute og snuste på dem både før de sprang ut og etterpå. Når jeg en gang har et hus med en hage, skal jeg ha peoner i hagen. Dyprosa, tror jeg. Og innimellom skal jeg plukke èn enslig peon og ta den inn i vase på kjøkkenbordet, så den kan smile til meg mens jeg spiser frokost.

IMG_6907
En verdensmester baker polkagriser

Gränna i Sverige, en by på Vätterns østkyst, litt nord for Jönköping, er en liten by hvor sentrum i praksis består av ei hovedgate. I den lille hovedgata er det hele sju butikker hvor de selger polkagriser av forskjellig slag! Gränna er nemlig polkagrisens hjem, og i butikken til Polkapojkarna har de flere års verdensmestere (i polkagrisbaking) i arbeid. Mens man står blant polkagriser i et utall fasonger og smaksvarianter kan man myse inn på bakrommet for å se hvordan polkagrisene blir laget – både stenger og drops. De smiler, ler og prater mens de holder på, og arbeidsinnsatsen er det ikke noe å si på. Mannen som eier hendene på bildet, har blitt verdensmester flere ganger. Naturligvis handlet jeg der. Og heldigvis har de nettbutikk. Knask.

IMG_6985
Endeløse enger med gress, korn og blomster. Valmuer!

Landskapet i Östergötland er for det meste flatt, veldig flatt. Men flatt er ikke det samme som kjedelig. Det er bare annerledes; annerledes enn det jeg er vant med til daglig. Selv midt i juni var åkrene frodige og grønne – ikke bare grønne, men med farger langs kanten og noen steder over hele marka. De røde valmuene struttet formelig i solskinnet, og andre blomster som jeg ikke kjenner bidro til fargesymfonier både her og der. Det var fristende å gi opp streifinga for ei lita stund og bare legge seg på ryggen i ei eng… Hadde det bare ikke vært for pollenallergien! 😉

Sommeren er over, minnene består. Høsten byr på nye opplevelser, heldigvis. Velkommen, oktober.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s