For ei lita stund siden var tre dyktige street art- artister samlet i Bodø; Stein, Phlegm og DottDottDott. De var invitert til og av utestedet Dama Di, som ligger i Sjøgata. Hos Dama Di har alle tre fått utfolde seg både inne i lokalene og i bakgården utenfor. Noen piecer er så store at de tar flere etasjer av en vegg, andre er så små at de får plass på et sikringsskap. Det er mye å blogge om hvis man har tid og lyst, med andre ord.
Streken – her i blått. Usignert, av DottDottDott.
Dette motivet av La Lina (eller Streken, som han heter på norsk) er ikke signert, men kvalifisert hold har fortalt meg at det er Dotdotdot som står bak. Han har visstnok en ‘policy’ om å ikke signere motiver på vegger hvor han ikke har innhenta tillatelse til å lage motiver, men stilen er umiskjennelig hans likevel. Og motivet kommer i to versjoner her i byen – minst.
Streken – her i rødt x 2.
Her er den andre versjonen; motivet får en morsom effekt når det males to ganger, hvorav den ene opp ned. Det er så diskret gjort at jeg faktisk var på vei til å gå forbi, helt til en i følget mitt gjorde meg oppmerksom på dette motivet. Det befinner seg rett i nærheten av det forrige bildet.
Byens største safe, muligens 😉
Dette er også i gata rett bortenfor Dama Di. Kjenneren jeg var på tur sammen med, mente at dette også har Trippeldotten sitt preg over seg. Da vi spurte oss for, fikk vi høre at «de forsvann nu bortover der alle tre», så hvem som rent teknisk gjorde hva, er ikke godt å si. Lysflekkene er bare gjenskinn av sola i vinduer på motsatt side av gata. Den store porten med hengslene er ekte nok, uten at jeg vet hva som ligger innenfor. Men med kodelåsen midt på døra, ser det hele med ett ut som et gedigent pengeskap. Genialt! Jeg lo godt da jeg ble oppmerksom på det.
Og hvis du lurer på hvorfor jeg konsekvent skriver navnet på den ene artisten forskjellig fra gang til gang, er svaret enkelt: Vedkommende signerer som regel bare med . . . Dermed står jeg, i egne øyne, fritt til å kalle ham hva jeg vil 😉
Elisabeths Eldorado 