Et skritt av gangen

Virker ugjennomtrengelig, men det ER en sti som viser vei.
Virker ugjennomtrengelig, men det ER en sti som viser vei.

Det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne. Når det man har foran seg er uventa, kronglete og et ukjent sted i det store og det hele. Men før eller senere klarer man å sette en fot foran den andre og gå stien, et skritt av gangen, helt til man er gjennom skogen og ute på den andre siden. Heldigvis.

Stien på bildet går i Stordalen, og når man kommer gjennom den nakne bjørkeskogen, kommer man opp til Dyrliryggen og har utsikt i det vide og det brede. Sulisfjella i øst, Junkerfjellet og Børvasstindan i sør, Atlanterhavet i vest og Lofoten i nord. For eksempel. Selv vanskelige veier blir litt bedre når man har godt selskap.

Høsten har vært mer krevende enn jeg var forberedt på. Det har ikke handlet om mitt liv, men om andre sitt. Og jeg har frivillig satt mitt på vent. Nå har jeg langsomt begynt å ta det tilbake. Snart skal jeg også ta bloggen tilbake. StreetArt, bøker og andre ting engasjerer meg, vekker meg og gir meg lyst til å ta det ut et sted. Så bloggen, jeg er på vei tilbake. You better prepare.

Reklamer

En kommentar om “Et skritt av gangen

  1. Det er tungt når det står på, men når veien gjennom krattet åpner seg, blir det lettere å holde ut den tiden som er igjen før alt normaliserer seg.

    Godt at du er på vei ut og tilbake til bloggen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s