Hundekjøring for dummies – #2 av 3

Det tok litt ekstra tid, men skitt au. Her er neste kapittel. Kos deg med det mens du for eksempel følger med på helgas konkurranser, deriblant Hallingen. Resultatliste finner du her.

Sånn ser deltakerlista ut . Når løpet er i gang, er det lett å følge med og se resultatene.
Sånn ser deltakerlista fra K2 ut. Når løpet er i gang, er det lett å følge med og se resultatene.

K for K2
K2 er firmaet som leverer tidtakerløsningen som de fleste store løpene bruker. Teknikken handler kort fortalt om at kjørerne har en brikke montert på sleden sin, og så står en gul koffert (!) og avleser dem når dem kommer inn til og kjører ut fra de enkelte sjekkpunktene – og når de kommer i mål. Signalene oppdateres online i prinsippet i samme sekund som passeringen skjer, og man kan f.eks. følge med på resultatlista via internett. Men det kan skje feil, noen steder er signalene dårlige og en koffert kan bli truffet uforvarende av en slede eller en menneskefot. Det gir spenning i hverdagen for de som følger med via nett!

Et langdistansespann kommer inn til sjekkpunkt Grimsbu under F600 i 2013.
Et langdistansespann kommer inn til sjekkpunkt Grimsbu under F600 i 2013.

L for Langdistanse
Langdistanse hundekjøring utøves med hunder, slede og en hundekjører som står bakpå sleden. I de fleste løpene må man ha minimum åtte hunder foran sleden når man starter, men det er også vanlig å kjøre med 12 eller 14 hunder. Løpene varer gjerne i alt fra et døgn til en uke eller mer, og det er delt opp i etapper som går mellom obligatoriske sjekkpunkter. De fleste løpene har visse krav til minimum hviletid for hundespannene, og noen ganger er disse kravene også knytta til bestemte sjekkpunkt. I årets Finnmarksløp, som finner sted i mars, må f.eks. kjørerne i FL1000 ta en 10-timers hvil i Karasjok når de er på ‘retur’.

Clas Arvidsson er musher, Annelie Modin er hans handler (hjelper på sjekkpunktene). Her på Grimsbu i 2013.
Clas Arvidsson er musher, Annelie Modin er hans handler (hjelper på sjekkpunktene). Her på Grimsbu i 2013. På hunder som er glade i å tygge på ting, tar han av potesokkene når hundene skal hvile. For sikkerhets skyld.

M for Musher
En musher er en hundekjører. Ordet kommer fra det engelskspråklige ordet ‘mushing’, som er slang for hundekjøring. I Norge er disse begrepene i ferd med å komme i bruk i alle fall i muntlig slang, simpelthen fordi det er mye kortere og enklere å si enn ordet «hundekjører». Hilsenen «mush on!» er gjerne å se i skriftlige hilsener her og der.

N for Nome
Nome er først og fremst et sted i Alaska, og stedet har ca 3.500 innbyggere. Stedet har også mye med hundekjøring som sport å gjøre. Vinteren 1925 brøt det nemlig ut en difteri- epidemi blant urinnbyggere i Nome, og på grunn av været var det umulig å fly inn legemidler fra Anchorage, 1.800 km lenger øst. Løsningen ble hundespann som kjørte serumet fra Anchorage til Nome, deriblant var norske Leonard Seppala svært involvert i ferden. Serumet kom til Nome, og senere startet man løpet Iditarod til minne om den legendariske ferden. Etter dette har Nome også blitt benevnelsen på en bestemt type trekksele, blant annet, som hundene har når de trekker slede.

Noen begynner tidlig - Sunniva startet med èn hund og en liten pulk. En hyggelig norgesmester hjelper til å finne rette sporet.
Noen begynner tidlig – Sunniva startet med èn hund og en liten pulk. En hyggelig norgesmester hjelper til å finne rette sporet.

O for Opplæring
Den beste måten å få opplæring i hundekjøring på, er simpelthen å gjøre det. Man kan prøve hundekjøring hos turistbedrifter, man kan bli kjent med en hundekjører, eller man kan feste sin egen hund foran en spark (eller seg selv på ski!) vinterstid og la den løpe. For eksempel. Hundekjøring kan utøves hele året, så lenge det ikke er for varmt for hunden/e å trene, og det finnes en rekke treningsdoninger og -metoder man kan ta i bruk. Mange hundekjørere har hjelpere som bistår dem med å trene hunder, eller de samarbeider med andre hundekjørere. En fyr som heter Cato Lunde har usedvanlig mye variasjon i treninga si – bare se her!

P for Potesokker

Potesokker i cordura.(Klikk på bildet for link til hundeutstyr.no, som jeg lånte bildet fra.)
Potesokker i cordura.
(Klikk på bildet for link til hundeutstyr.no, som jeg lånte bildet fra.)

Potesokker er spesialsydde sokker som man har utenpå potene til hundene for å beskytte potene deres. Posene er gjerne rektangulære og åpne i den ene enden, og som regel festes de med borrelås litt opp på leggen til hunden. Materialet kan være alt fra gamle mopeddekk til fleece eller cordura, blant annet. Potesokker er også fine å ha for ‘vanlige’ hundeeiere, uansett rase, hvis hunden har skadet poten sin og må ha bandasje og/eller salve på når man evt går hverdagstur. De kommer i alle størrelser og varianter, og man kan fint sy sine egne om man vil. Det er viktig at potesokkene er rene, og at de tørkes etter bruk. Da varer de lenger også.

Troms Quest ser enkelt ut på kartet, men eh... ;-)
Troms Quest ser enkelt ut på kartet, men eh… 😉

Q for Quest (Troms, Yukon)
En ‘quest’ er et intenst søk etter noe, en jakt på noe man gjerne vil ha eller oppleve. I Norge har vi Troms Quest, en til dels svært krevende hundekjørerkonkurranse som finner sted i Målselv i Troms hvert år. Om ei drøy uke braker det løs – 25.-26. januar skal hundekjørere konkurrere i snørekjørerklasse (hund/er festet til skiløper) eller i 60km eller 170km-klassen. I Alaska har de hvert år en konkurranse som heter Yukon Quest, etter den mektige elva Yukon. I år starter Yukon Quest 1. februar i Fairbanks, og da skal kjørerne tilbakelegge ca 600 km til Whitehorse. Tidligere har det vært norske deltakere der innimellom, men i år er det ingen.

Varga, som står med ryggen til, er ei reinrasa Siberian Husky-tispe.
Varga, som står med ryggen til, er ei reinrasa Siberian Husky-tispe.

R for Renrasede hunder
Grønlandshund, Samojed, Siberian Husky, Alaska Malamute er de fire polarhundrasene som finnes i Norge. De er renraset, hvilket vil si at hundene gjerne har en anseelig stamtavle og dertil hørende fancy navn (som heldigvis forenkles i dagligtale!), og de er ofte registrert hos Norsk Kennelklubb (NKK). Til sammenligning er alaskahuskyen en blandingsrase som kan variere nærmest fra individ til individ hvilken opprinnelse de har. Samojeder er helt hvite. Alaska Malamute er en sånn som Kayak – hunden som tilhørte Nina Skramstad og ble kjent siden han var på turer med en viss herr Monsen. Renrasede polarhunder løper ikke så raskt som alaskahuskyer og vil aldri vinne i en ellers lik konkurranse. Avl av renrasede polarhunder er often en kilde til intens diskusjon; skal man avle ut fra stamtavle og rasens utseende-krav, eller ut fra bruksegenskaper i f.eks. løp og andre sammenhenger? Jeg blander meg foreløpig ikke inn…

S for Stamtavla
En alaskahusky kan som nevnt altså ikke ha en NKK-registrert stamtavle. Imidlertid har store deler av ah-miljøet ganske god kontroll på egen og til dels andres avl, og hvor de ulike hundene kommer fra. Det er åpenbart at bruksegenskaper er hva det avles på – i alle fall når parringene er planlagt! Nettstedet stamtavla.no er imidlertid en frivillig ordning hvor mange har valgt å registrere sine hunder, og der kan man ofte skaffe informasjon om  alaskahuskyer (og enkelte andre sledehunder) og deres slektsforhold. I og med at det er en frivillig ordning, er det imidlertid ikke noen total oversikt. Min egen hund er også registrert på Stamtavla

T for Tablemusher
En tablemusher er en person som følger med på hundekjøring (konkurranser, fortrinnsvis) gjennom bruk av internett. Table – bord, musher – hundekjører. En engasjert tablemusher har gjerne flere faner oppe på pc’en og følger med på resultatlister, løpenes hjemmesider, kjørernes hjemmesider og/eller fjasboksider og … i det hele tatt. En tablemusher gjør det meste man kan gjøre uten å befinne seg der det faktisk skjer; ute på sporet. De siste årene har det skjedd en eksplosjon i tilgjengelig informasjon til enhver tid, fra gps-sendere i sledene til instagram-bilder fra sporet og alt man ellers måtte begære. Det er ikke alltid søvn blir så høyt prioritert når det drar seg til i toppen under de store konkurransene…

* * *

Denne helga er det Hallingen jeg vil følge med på. Neste helg er det Troms Quest, hvor venner deltar, og deretter er det Femundløpet, tett fulgt av Hakasleppet – en nyskapning i 2014 som jeg har tenkt å være delaktig i. I mars er det Iditarod og Finnmarksløpet, i april er det Pasvik Trail. Blant annet. Nesten hver helg er det en eller annen konkurranse et eller annet sted i Norge, og det gir mye neglbiting og spennende timer for oss som følger med. Er det rart jeg liker vinteren?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s