Uventa innertier

Det hender noen treffer så blink med gaver at det nesten forbauser meg at det kan være mulig. Det hender noen leser meg bedre enn jeg forstår at de gjør, og det hender de vet akkurat hva jeg vil ha uten at jeg selv har klart å forestille meg det. Fine, snille Suziluz er et av disse vidundermenneskene.

Ghosts by Daylight i den versjonen jeg har.
Ghosts by Daylight i den versjonen jeg har.

Til jul fikk jeg nemlig ei bok fra henne; Ghosts by Daylight av Janine di Giovanni. Jeg har aldri hørt om verken dama eller boka, noe som i ettertid forundrer meg. Men Suziluz antok at boka kom til å falle i smak – og hun hadde helt rett. Faktisk mistenker jeg at hun visste det veldig godt. Jeg simpelthen slukte boka i ett jafs, bare i løpet av noen timer, da jeg først satte meg ned med den.

Boka er langt på vei selvbiografisk, idet hoveddelen er kjærlighetshistorien mellom journalisten Janine di Giovanni og fotografen Bruno. Men boka er velsignet fri for det navlebeskuende jeg-jeg-jeg-fokuset som biografier gjerne har. Man titter aldri for langt inn i intimsfæren. I stedet ligger hovedfokuset to andre steder; i de mange krigene og konfliktsonene verden rundt, og i den kontrastfylte hverdagen til krigsreportere av ulikt slag. Historien mellom hovedpersonene danner en rød tråd gjennom boka, men det er på mange vis vel så mye alt det andre som beveger meg som leser.

Di Giovanni klarer også å trekke frem mer prinsipielle og universelle sider med krigsreporternes liv og erfaringer. Rusmisbruk av ulikt slag, depresjoner, relasjonsproblematikk, livstretthet – og det tidvis desperate adrenalinjaget som følger av et liv der man på sett og vis lever under konstant ekstrempress. Presset som kommer av kontrasten mellom et liv i konfliktsoner på den ene siden, og hverdagsliv i en fjern, fredfylt verden på den andre. Samtidig får hun også frem vennskapet, den tidvise solidariteten og lojaliteten som eksisterer side om side med tidspresset og konkurransen reporterne imellom. Alt portretteres i store og små trekk, usentimentalt men samtidig varmt, med et sikkert og lettflytende språk.

Det er mange ting som treffer meg med denne boka. Mange ting jeg kjenner igjen, delvis fra meg selv, men vel så mye fra andre mennesker jeg har møtt og til dels kjenner. Mange av historiene utspiller seg på Balkan, et område jeg har et sterkt forhold til. Andre historier utspiller seg andre steder – på steder der noen av vennene mine kommer fra, noen av de som lever rundt meg i dag. Når di Giovanni forteller om hendelser som utspiller seg i Elfenbenskysten, for eksempel, vet jeg at akkurat det hun forteller om skjedde da min venninne V bodde der, og var årsaken til at hun flyktet derfra og havnet her. For eksempel.

Boka får meg ikke bare til å reflektere omkring det med krig og konflikter andre steder i verden, eller over hva som skjuler seg bak reportasjene vi daglig ser på nyhetene fra Syria, Ukraina, Egypt, Den Sentralafrikanske Republikk og Tunisia – for eksempel. Boka får meg også til å reflektere over hva som ligger i historiene til folk jeg har rundt meg til daglig. Da jeg flytta til Bodø fra utlandet for noen år siden, tenkte jeg på sett og vis at jeg ‘forlot verden’ til fordel for et annerledes liv i en utkant i en rik del av verden. Virkeligheten viser at jeg ikke forlot verden – den er fortsatt her, hos meg, den bare arter seg på annet vis. Elfenbenskysten, Rwanda, Nigeria, Afghanistan, Iran, Zimbabwe … det er ganske mange av mine venner og bekjente som kommer fra områder som har eller har hatt væpnede konflikter, eller som i dag har konflikter som vi rett og slett ikke hører om i våre medier, men som likevel ER der, og som forårsaker at folk må flykte for å berge livet sitt.

Janine di Giovannis bok ble både en øyeåpner og ei minnebok for meg, dog utvilsomt mest det første. Ønskelista mi til bursdagen senere i år – ei bokønskeliste på Amazon.com – er nå supplert med de øvrige utgivelsene hennes, bøker jeg håper å få i gave etter hvert, eller skaffe meg selv.

Tusen, tusen takk, Suziluz. Måtte jeg være i stand til å glede deg like mye.

Advertisements

2 thoughts on “Uventa innertier

  1. Hurra vad bra att den slog an! 🙂 (Och ja, jag hade inte kommit många sidor i den själv förrän jag tänkte «det här är en Elisabeth-bok. Så fint att det stämde!)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s