Hundekjøring for dummies – #3/3

I ettermiddag startet Femundløpet, et av de to største hundekjørerløpene i Norge. Jeg kommer høyst sannsynlig til å sitte noenlunde klistra til internettet i helga – enten via laptop eller via telefonen. Kjenninger skal kjøre og være involvert på annet vis, og flere av Iditarod-farerne har Femundløpet som siste gjennomkjøring før de tar med seg hundene og flyr over dammen i vest. Klart man må vite hvordan det går da!

Det er på tide å avslutte serien om det subjektive alfabetet innen hundekjøring, sportens A til Å. Dette er tredje post i serien, og jeg anbefaler naturligvis del 1 (A-J) og del 2 (K-T) også. I dag starter vi på U og har tilsynelatende en rekke vanskelige bokstaver foran oss. Det er bare tilsynelatende.

Et godt trent spann har løpt drøyt fire timer i strekk fra Røros til Tufsingdalen. Her fyker de gjennom og tar fire nye timer på vei mot Drevsjø.
Et godt trent spann har løpt drøyt fire timer i strekk fra Røros til Tufsingdalen. Her fyker de gjennom og tar fire nye timer på vei mot Drevsjø.

U for Utholdenhet
Både hunder og mennesker må ha god utholdenhet for å delta i langdistanse hundekjøring. Kjørerne må holde seg våkne og jobbe nesten kontinuerlig, og med bare begrensa mengder søvn, mens konkurransen varer. Hundene løper i timesvis, får litt hvile og restitusjon, og må løpe igjen. Men de er trent for det – når konkurransesesongen starter, har de allerede løpt flere tusen kilometer på til dels veldig lange treningsturer. Veterinærene i løp har dessuten mulighet for å nekte spann å dra videre før hundene er i form til det, og alle hundene sjekkes på hvert eneste sjekkpunkt. Det er betryggende. Alaskahuskyer er gjerne avlet på en krysning av polarhunder (for polare egenskaper og styrke) og fuglehunder (for fart), så de tåler mye. Og viktigst av alt: De liker å løpe langt!

Marit B. Kasin fra Kennel Vinterdans legger ut på sporet under trening i Valdres.
Marit B. Kasin fra Kennel Vinterdans legger ut på sporet under trening i Valdres.

V for Vinterdans
Kennel Vinterdans holder til i Valdres og består av Marit B. Kasin (kjører) og Susana A. Assuad. De startet for noen år siden med et noe ‘sammenrasket’ spann av hunder etter å ha blitt bitt av hundekjørerbasillen, ble raskt veldig gode og nå har de tatt skrittet fra begrenset klasse/8-spann over i åpen klasse og 12-spann. Bedre hunder og egen avl har gitt resultater. Marit stiller på startstreken på Røros som #28 og skal de neste døgnene tilbakelegge 600 kilometer gjennom ødemarka med sine hunder. Happy trails, Marit & co!

Ei fantastisk bok å lese for den som er interessert i hundekjøring.
Ei fantastisk bok å lese for den som er interessert i hundekjøring.

W for Winter Dance
Winter Dance har vært den litterære introduksjonen til hundekjøring for mang en musher (se under M!). Boka er skrevet av Gary Paulsen og handler om hans inntreden i og erfaringer med hundekjøring. Målet var Iditarod – og han kom seg dit! Boka handler om å lære hele tida, om å gjøre feil og tro at katastrofen rammer – og om å komme seg gjennom det hele, om naturopplevelsene, om samspillet med hundene, om frysing, om søvnmangle, om elger, om … alt som er gleder og sorger med hundekjøring. Anbefales på det varmeste, du finner den på Amazon!

Hundekjører Reidar Stenmark har godt lys i lykta si når han skal stelle hunder på sjekkpunktet.
Hundekjører Reidar Stenmark har godt lys i lykta si når han skal stelle hunder på sjekkpunktet.

X for Xenon
Xenon er et grunnstoff, og det er en gass. Gassen egner seg veldig godt til lys. Mange hundekjørere har hodelykter hvor xenon er brukt. Hodelykter er nødvendig all den tid man gjerne trener på kveldstid og i mørket, og fordi høysesongen for hundekjøring er vinteren. Tross alt. Med rett hodelykt kan et hundespann nærmest seg ut som en trailer på langtransport. Med lys på kan kjørerne følge med på hundene og løypa, bli tidligere oppmerksom på potensielle farer og rett og slett holde oversikt over hvor de er og hvor de skal. Under løp er det gjerne skilta underveis når løypa svinger, hvor man skal legge kursen i en sving og sånt noe. Da er ei god hodelykt avgjørende for å rekke å forberede både seg selv og spannet på det som skal skje.

Yukon til Ketil Reitan i 2011.
Yukon til Ketil Reitan i 2011.

Y for Yukon
Yukon Quest er et hundeløp (se under Q). Yukon River ligger i Alaska og danner løype for en del av Iditarod. For eksempel. Yukon er også et svært vanlig navn på hannhuskyer og andre mannlige polarhunder. Navnet vitner om villmark, om vinter og kulde, om strev og om glede, og om mye av det som hundekjøring dreier seg om. Og Yukon på bildet, som tilhører Ketil Reitan, er en hund som det er avlet veldig mye på i norsk hundekjørermiljø. Han har svært mye avkom etter seg, registrert og uregistrert.

Zoolac. Når hunden er løs i magen.
Zoolac. Når hunden er løs i magen.

Z for Zoolac 
Zoolac er et velkjent middel for dem som kjører konkurranser, ikke minst langdistanse som varer i flere dager. Zoolac gir man til hundene dersom de har diarè. Når mange hunder er samlet på et sted, sprer sykdom seg fort – også løs mage. Hunder som løper i konkurranse kan snappe i seg ting som ligger i sporet underveis, for eksempel etter spann som har kjørt foran dem. Det kan være avføring, det kan være snackebiter, det kan være halm. Mulighetene er mange. Blir hundene løse i magen, må de få Zoolac og hvile. Hjelper ikke det, må de rett og slett tas ut av konkurransen. Heldigvis er det som regel et godt samarbeid mellom veterinærer og kjørere som sørger for at man er enige om hvordan man skal takle slike situasjoner.

Æ for Ærefrykt
Ærefrykt. Ikke et ord man ofte bruker i dagligtale, men i denne sammenhengen er det eneste ordet som duger. Når du står på sledemeiene og ikke hører noe annet enn pusten til hundene foran sleden som løper, smiler og trekker deg frem gjennom et uberørt landskap… Da er det bare ordet ærefrykt som er dekkende. Hunder som drar deg gjennom storm og uvær, hunder som bakser i dyp snø like gjerne som de traver på harde scooterspor, hunder som logrer med halen og bjeffer og vil videre. Hunder som sover dovent på taket av huset sitt om sommeren, som krummer nakken og går på når haglstormene fyker inn fra nordvest.  Ærefrykt.

Didrik Lindeberg Sand har kjørt hund i mange år. Det startet med grønlandshunder, nå er han over på alaskahusky. Og øver stadig.
Didrik Lindeberg Sand har kjørt hund i mange år. Det startet med grønlandshunder, nå er han over på alaskahusky. Og øver stadig.

Ø for Øvelse
Hundekjøring er en erfaringssport. Jo mer du kjører, jo mer erfaring får du, og jo flinkere blir du. Du trenger ikke sikte mot topp 10 i konkurranser – det finnes drøssvis av folk som har hunder og kjører slede bare for kosen og turen sin del. Det syns jeg er veldig bra. Men man må øve. Hundene trenger trening, kjøreren trenger å lære seg alle detaljene som gjør at både kjører og hunder får en fin tur når de er ute, enten det er korte eller lange turer. Øve på å være rolig før start. Øve på høyre og venstre. Øve på å hvile når det er pause. Øve på å spise og drikke ofte nok underveis. Øve på å være rask med å ta potesokker av og på. For eksempel. Øvelse gjør mester, i denne sporten som på mange andre områder.

Åpenhet har mange former. Her har mannen kjent som BentO tatt med seksårige Sunniva på en liten runde med slede - den erfarne foran, den unge bak. Et herlig syn.
Åpenhet har mange former. Her har mannen kjent som BentO tatt med seksårige Sunniva på en liten runde med slede – den erfarne foran, den unge bak. Et herlig syn.

Å for Åpenhet
Åpenhet er viktig i hundekjøringa. Mange kjørere vil ikke røpe hvor mange mil de har lagt bak seg på trening eller hvordan kjøreplanen er når de skal i et løp. Men når det gjelder å snakke om trening, fôring, utstyr og andre ting, så er det mange som er forbausende åpne om det.  De forteller villig vekk om hva de gjør og hvordan de gjør det, og de deler av både kunnskap og erfaring.  Mange erfarne hundekjørere samarbeider med mindre erfarne folk om trening av hunder, for eksempel, og mange av de du i dag ser på deltakerlista i løp, har begynt karrieren sin som ‘lærling’ hos en annen og mer erfaren hundekjører. Sigrid Ekran startet for eksempel sin karriere med hunder hun hadde fått fra Bjørnar Andersen og Robert Sørlie (det daværende Team Norway) som takk for hjelp i forbindelse med Iditarod, samt hunder hun skaffet seg selv mens hun bodde i Alaska. Veldig mange hundekjørere er rett og slett veldig glad i sporten sin og bidrar gjerne til at andre også kan oppdage og etablere seg. Det syns jeg er sporty av dem!

Advertisements

2 thoughts on “Hundekjøring for dummies – #3/3

  1. Utruleg mykje fint du har lagt ut her i det siste. Bloggen min har stått på tomgang ei tid og då vert det langt mellom kvar gong ein tek «runda». Kjekt å sjå at du framleis held koken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s