Mellom Nordlivatnet og Svartvatnet. Brua består av to parallelle jernbanesviller med flate steinheller oppå.
Omsider skulle broddene få prøvd seg. Søndagsturen var avtalt, og terrenget bød på barmark, issvuller, skare og hardpakket snø. Med godt selskap og godsaker i sekken ble det en tur av beste sort. Slitsomt, men utrolig deilig. Jeg merka at jeg var redd for å glippe taket når jeg gikk der det var glatt, til tross for at broddene ga meg godt grep. Pingla trenger altså mer brodde-erfaring, men det lar seg ordne. Vi var ute i rundt fire timer, to damer og en hund. Ingen av oss angret på et eneste sekund.
Lokalbefolkninga kom og hilste på
Rett før vi kom til parkeringsplassen som var utgangspunkt for turen, møtte vi en reinflokk som beita rett ved veien. Bildet er tatt gjennom bilvinduet (som var nedrulla, såklart). En liten flokk på 8-10 reinsdyr koste seg på ei frossen myr, og lot seg ikke affisere av at vi knipsa litt. Han firbeinte baki bilen, derimot. Han var veldig klar for å hoppe ut og komme nærmere. Men han fikk ikke viljen sin.
Elisabeths Eldorado 