Mitt smultronställe fins inte mer

På svensk har de et fint uttrykk. Smultronställe. Et sted som er drømmestedet ditt fremfor noen, et sted hvor du slapper av og koser deg, som gjerne er litt hemmelig eller bortgjemt og bare for deg. Et sted hvor sjelen finner ro, for å si det banalt.

Det siste året har jeg hatt et smultronställe bare fem hundre meter hjemmefra. I lia der bjørkeskogen hersker, har det innimellom alle bjørkene også vært en skog med gran og noe furu. Ved et tilfelle kom jeg over det som for meg ble et drømmested i den skogen. Et sted hvor man kunne sette seg ned på mosebakken under trærne, lytte til bekken som klukket forbi, lytte til de mange fuglene som hadde reir og sang av hjertens lyst. Et sted hvor man kunne spise medbrakt matpakke og gi hunden sin mat rett på bakken. Et sted hvor man var utenfor allfarvei og likevel ganske sentralt. Mitt smultronställe.

Det skulle ikke vare.

Emre innser skuffet at leirplassen er snauhogd og ødelagt.
Emre innser skuffet at leirplassen er snauhogd og ødelagt.

For et par uker siden kom et bar skogsmaskiner og inntok skogen min. Kjapt og brutalt kappa de ned det meste som fantes av både furu og gran akkurat der jeg var glad i å være. Det dura fra morgen til kveld noen dager, og da det ble stilt, var skaden gjort. Det aller meste var kappa ned, og drømmestedet finnes ikke mer. Jeg tok hunden med en dag for å utforske stiene og stedene etter at skogsmaskinene hadde herja, og det var sørgelig. Rett og slett. Drømmeskogen var blitt til et hogstfelt, og på det gamle leirstedet mitt lå det stabler av tømmerstokker.

Ryddig gjort, men skogen min er ødelagt.
Ryddig gjort, men skogen min er ødelagt.

Jeg må innrømme at jeg er skuffa, selv om de som hugde skogen for så vidt har gjort en god jobb og lagt tømmer og kvist ryddig rundt omkring. Jeg aner ikke _hvorfor_ de har hugd ned skogen akkurat her, og ikke andre steder. Kanskje var jeg bortskjemt med å ha et så fint sted innen så kort rekkevidde.

Når oktoberværet vi har hatt i det siste gir seg, skal jeg ta med den firbeinte og lete etter et nytt smultronställe. Et sted hvor man kan tilbringe late sommerkvelder og –netter, et sted hvor man kan tenne bål og koke kaffe, et sted hvor man kan være nært hjemme og likevel utenfor verden, et sted man lengter til når dagene blir som travlest.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s